
For ti år siden vant danske Emmelie de Forest med låten Only Teardrops. Dermed dro Eurovision Song Contest til København i 2014. Danmark befant seg i en veldig god periode i Eurovision. De hadde ikke røket ut av semifinalen på flere år, og var flere ganger å finne høyt oppe på resultatlisten. Nå har ting blitt ganske annerledes. Tre ikke-kvalifiseringer på rad, rekordlave seertall for ESC-finalen i Danmark, og flere Eurovision-fans himler med øynene hvert år når låtene for DMGP slippes. Hva skjedde med naboene i sør?
Allerede året etter at Danmark arrangerte, begynte nedturen sakte, men sikkert. Guttegruppa Anti Social Media tok seg ikke til finalen i 2015, og det hjalp vel ikke særlig stort at danskene i 2016 valgte å gå for boybandet Lighthouse X som heller ikke hadde noen særlig sterkere låt enn forgjengerne. I 2017 så det ut som om noe var på bedringens vei. Anja som året før hadde deltatt i DMGP med låten Never Alone, fikk nå billetten til Kyiv med Where I Am. Hun var av mange spådd en grei plassering, og finaleplass virket sikret hele veien. Selv om hun kom til finalen, var det så vidt det holdt. Kun tre poeng ned til Serbia på 11. plass, og nesten alle poengene kom fra juryene. I finalen fikk hun kun åtte poeng fra publikumsstemmene, alle fra Australia, landet hvor Anja var født og oppvokst.
Rasmussen fikk Danmark tilbake på topp 10 i 2018 med Higher Ground, og selv om Leonora så vidt gikk videre i 2019, klarte hun også å få et godt nok resultat i finalen med en 12. plass. Selv om resultatene var greie nok, merket jeg personlig dette året at noe hadde skjedd i Danmark. 2019 var første gangen jeg så finalen i DMGP siden 2016, og det var ikke helt som jeg kunne huske. Flere av låtene føltes svake ut, og det var kun et par jeg så for meg at hadde potensiale for Eurovision. Jeg klarte ikke helt forstå at dette var det beste Danmark hadde å by på. Bortsett fra vinneren Leonora og fan-favorittene Julie & Nina, var det ingen av de andre låtene jeg ville sendt til ESC.
I 2020 virket det som om DR muligens forsto at DMGP hadde sett bedre dager, og de gjorde noen grep for å øke interessen. I forkant av finalen arrangerte de en forhåndsrunde på nettet hvor radio-lyttere på DR P4 kunne stemme fram sine favoritter, og dermed kunne folket få mer å si om hvilke låter som skulle være med i DMGP-finalen. Konkurransen skulle finne sted i den store konserthallen Royal Arena, og et orkester skulle være med for første gang siden 1999. Så kom koronarestriksjoner, og finalen måtte arrangeres uten et eneste menneske i salen. Det som skulle blitt en festaften, ble heller en dyster vekker for hvilken tid som lå foran oss. Synet av den tomme salen og lyden av falsk applaus, fikk vel oss alle til å innse at Eurovision ikke ville gå som normalt, og bare dager senere ble ESC 2020 avlyst. DMGP ble rammet av noe DR ikke hadde noen kontroll over, noe som er synd siden 2020 var kanskje den ene gangen i løpet av nyere år hvor DR virkelig gjorde en innsats for konkurransen.
Jeg stusser over at dette engasjementet DR viste for DMGP i 2020, nå tilsynelatende er borte. De siste årene har DR kuttet i antall låter i finalen, og det har heller ikke blitt avholdt noen flere forhåndsrunder på nettet. Om tanken er kvalitet over kvantitet, trenger ikke det være en dårlig ting. Problemet er bare at låtkvaliteten beskrives av Eurovision-fans til å være blant den dårligste sammenliknet med andre nasjonale finaler. DR skal visstnok ha forklart at målet med DMGP er å lage en fest for dansk popmusikk, istedenfor å primært være en utvelgelse for Eurovision. Dette minner litt om svenske Melodifestivalen som hvert år får høyere seertall enn selve Eurovision-finalen. Men SVT klarer å få med flere bra låter som blir favoritter både hos fans og på svenske hitlister. Dansk MGP er ikke i nærheten av å få det samme engasjementet hos Eurovision-fans.
Hva med populariteten for DMGP og Eurovision i Danmark hos både TV-seere og artister? I år hadde både Dansk Melodi Grand Prix og Eurovision-finalen rekordlave seertall. Interessen har vært fallende etter tre år uten finaleplass. Selv om årets vinner Reiley har over 10 millioner følgere på TikTok, kom ikke Breaking My Heart på noe høyere enn 31. plass på de danske hitlistene. Ellers har DMGP slitt med å trekke til seg de mest populære danske artistene. Unntaket er vel Fyr og Flamme i 2021 hvor Øve os på hinanden faktisk klatret helt til topps på den danske singellisten. Hvordan kan DR påstå at DMGP er en feiring av dansk popmusikk, hvis de mest populære artistene ikke ønsker å delta? Og når Danmark ikke gjør det særlig bra i Eurovision heller, hva er det som da skal motivere TV-seerne til å skru på DMGP når finalen går?
Jeg har troa på at Danmark kan få det til igjen. Jeg likte årets danske låt veldig godt, men dessverre var framføringen langt fra perfekt, og danskene fikk kun seks poeng fra Island. Men Danmark har snudd nedtur til suksess før. På slutten av 80-tallet fikk Danmark gode resultater med humørfylte gladlåter, når de bare få år i forveien hadde trukket seg fra Eurovision i over et tiår grunnet lav interesse hos DR. Olsen Brothers tok Eurovision til nye høyder i Danmark etter flere år med dårligere resultater, og ledet til at Eurovision 2001 ble arrangert i Parken fotballstadion med det høyeste antallet publikummere ESC noen gang har hatt. Jeg tror at med en gang Danmark sender en låt til Eurovision som både blir populær hos hjemmepublikummet, og får en god plassering i Eurovision, er veien kort til at danskene kan få en mer gledelig periode som ESC-land.
Hva tenker du Danmark kan gjøre for å snu nedturene de siste årene?