MGP-toget tuter videre med den andre av i alt tre delfinaler lørdag 20.01 klokken 19:50. Vi skal selvfølgelig synse om ukens låter slik vi pleier, og er som vanlig ærlige med kjærlighet i bunnen til alt og alle involverte. Låtene står i den rekkefølgen de vil fremføres i på lørdag. Masse lykke til alle sammen, uansett hvem som går videre så er det vel fortjent!
Farida – Heartache
Jesper
Farida er tilbake, og denne gangen med et litt mer fartsfylt bidrag enn sist. Gøy når artister prøver seg på ulike sjangre. Og Heartache er absolutt ikke noe dumt comeback. Jeg kommer i veldig godt humør av melodien, og ser for meg at dette er noe jeg også kunne ha danset til. Håper sceneshowet sitter fordi dette kunne vært en fengende låt å ha med i finalen. Eneste jeg bemerket var at deler av teksten kanskje hadde passet bedre i en trist ballade? Som sagt blir jeg i godt humør av låten, men Farida synger jo om et knust hjerte som holder henne våken om nettene. Mulig en ting bare jeg stusset litt over, men men.
Tina
Dette er en låt jeg umiddelbart gleder meg til å se live, for jeg tror det kan endre inntrykket mitt en del. Sånn i utgangspunktet er dette en av låtene jeg liker minst i år, men så har jeg heller aldri vært fan av den type «up up» (eller for så vidt «tattuh-hu-hu») hopping i tekster. Det er bare en smakssak, men som dessverre gjør at jeg ler litt, fordi jeg kun får assosiasjoner til noen form for støveldans eller…ja. Vanskelig å beskrive med ord. Det blir liksom feil stemning hos meg. Låta er catchy og jeg har en følelse av at mange kommer til å falle for denne på lørdag, men som sagt er det en låt jeg hittil ikke klarer å se for meg showet på. Plutselig snur jeg helt, hvem vet?
Gjestesynser Tone Maria
Herlig at Farida er tilbake! Jeg likte låten hennes i 2022 veldig godt, og det gjør jeg i år også! Jeg synes den er skikkelig fengende, og den treffer meg godt, tekstens tematikk er jo ganske så gjenkjennelig. Jeg synes det er en spennende oppbygging og dynamikk av låten at den tar det litt ned slutten av versene/pre chorus-ene og tar seg opp med refrenget.
Mileo – You’re Mine
Jesper
Jeg dras lett inn i låten, og melodien syns jeg er kjempespennende, får nesten litt skrekkfilm-vibber om det gir noe mening. Dessverre detter jeg ut etter det første minuttet. Tror nok det er noe med at starten bygger opp til at hele låten blir like spenstig, men så er det som om resten av låten til slutt bare blir flat. Det mangler litt ekstra action i versene og refrenget. Noe som er synd, for akkurat «You’re Mine, You’re Mine»-delen er jo noe man fort kan bli gående og synge på.
Tina
Dette syns jeg er annerledes og spennende i norsk MGP sammenheng. Det er et eller annet her som føles utypisk i Norge. Samtidig føler jeg at den er veldig typisk mye annet. Her har Melovin fra Ukraina prøvd seg på en egen versjon av Hanna Ferm sin Brave. Dessverre klarer jeg ikke høre denne uten å begynne å nynne på Brave istedenfor. Nå liker jeg både Melovin og Hanna Ferm, det føles bare litt…uoriginalt? Samtidig føles det som noe «nytt» i MGP? Jeg vet ikke, jeg er forvirra her. Med et godt show vil nok mange like denne, men tror det kan bli en slags kamp mellom de to første låtene her rundt hvem som skiller seg mest ut. Kanskje ryker begge.
Gjestesynser Tone Maria
Versene blir jeg ikke helt fortrolig med, men jeg synes refrengene er ganske fengende. Det blir spennende å se hvordan vi får et litt annet type show og uttrykk med tanke på at Mileo er halvt australsk og låten føles litt utypisk norsk.
ELI KRISTIN – Touch of Venus
Jesper
Dette er en sånn låt jeg ser for meg at kan veldig kul live. Eli Kristin har en kul stemme, og med de rette lysene og sceneeffektene tror jeg dette kan bli veldig bra live. Men også her føles det ut som det er noe som mangler. Versene har en spennende oppbygning, men jeg syns refrenget mangler noe. Det smeller jo på en måte, men så er det som om smellet demper seg igjen med en gang vi er inne i refrenget. Likevel kan det her være en låt som trenger å bli sett live for at potensialet skal komme helt fram. Det høres hvert fall sånn ut, og jeg håper at det jeg ser på lørdag vil få låten til å løfte seg dit den skal. For jeg liker nemlig mye med denne låten.
Tina
Her tror jeg at alt faller på sceneshow. Hittil føles dette bidraget som en slags flytende underdog som kan poppe rett opp og brått være med blant bidragene i toppen. Vi vet at vi har en vokal som kan bære veldig mye helt alene her, og hvis de har klart å løfte låta med et stort show (slik låta fortjener), så tror jeg denne kan overraske mange på lørdag. En wildcard i bunken min, som jeg tror brått kan gå videre og bli en favoritt hos mange.
Gjestesynser Tone Maria
Jeg liker godt dramatiske og store låter, men denne låten blir dessverre litt for svulstig og seig for min smak. Det er ingen tvil om at Eli Kristin er blant de sterkeste vokalistene blant alle artistene i år, men låten er dessverre ikke noe for meg.
Erika Norwich & Super Rob – My AI
Jesper
Kunstig intelligens har fått mye oppmerksomhet, og nå får vi en ganske direkte låt om dette i MGP. Jeg har nå stusset litt over hva låten egentlig handler om. Erika synger om denne roboten hun liker så godt, men er teksten ment som et yay eller nay til kunstig intelligens? Syns det høres ut som låten kan tolkes begge veier. Melodien er fengende, men er ikke en låt jeg vil høre igjen og igjen. Dessuten er jeg redd sceneshowet fort kan bli litt teit? Vi husker vel San Marino 2018 hvor robotene på scenen ikke akkurat bidro i noe positiv forstand. Eneste forskjellen nå er vel at hvis det er en robot på scenen, så er det hvert fall relevant for låten. Og en siste ting: Hvorfor er det ingen som husker at Erika var med i MGP 2020 og sang på Vertigo med Thomas Løseth? Syns jeg ikke ser noen snakke om det. Har aldri glemt den nydelige perlen. Dessverre imponerer ikke Erika like mye denne gangen, men ellers et hyggelig comeback.
Tina
Gratulerer til My AI for å være årets desidert mest fengelige låt. Jada, det er noe 90-talls her, og vi har flere låter som peker dit i år, men skal man velge en av dem så blir denne. Jeg nynner og synger og klarer ikke få den ut av hodet. Selvfølgelig noe av det mest geniale man kan få til i denne konkurransen. Ene og alene grunnet det, så fortjener denne en plass i finalen. Jeg er ingen superfan selv, men jeg har stor respekt for det de får til. Det er enkelt, catchy og fargerikt. Yngre vil elske den, eldre vil huske den, og hva mer trenger man egentlig for å få poeng i denne konkurransen?
Gjestesynser Tone Maria
Blant alle av årets låter, inkluder låtene i første og tredje delfinale, var denne en av to låter jeg la ekstra godt merke til ved første gjennomlytting. Denne låten har etter min mening det mest fengende refrenget blant årets låter. Det festet seg umiddelbart, og jeg kunne huske det selv om jeg hørte på låten kun en gang dagen den ble sluppet og ikke hørte på den igjen før flere dager etter. Det at refrenget er så umiddelbart tenker jeg er et veldig godt tegn, og jeg ser for meg mange kan la seg fenge av denne låten. Litt spent på hvordan opptredenen blir med tanke på hva greia med Super Rob blir og den tydelige redigerte effekten på vokalen til Erika, men håper det blir et morsomt og stilig show.
Anne Fagermo & Dag Erik Oksvold – Judge Tenderly of Me
Jesper
Det positive med denne låten er at jeg liker den koselige country-viben, i tillegg til at Dag og Anne har fine sangstemmer som passer perfekt til en slik rolig låt. I tillegg har refrenget en slags varme hvor jeg ser for meg at jeg blir invitert inn i en lun og koselig stue. Dessverre er låten som helhet ganske nærme bunnen av min MGP-liste i år. Jeg mister fort interessen, og syns sangen er i det litt kjedeligste laget. Nå er ikke country en sjanger jeg er spesielt fan av, og de få gangene jeg har likt en country-låt i MGP/ESC, så har det vært et fartsfylt, oppløftende og catchy refreng, noe denne låten ikke akkurat har. Men country har sine fans og med en stemningsfull framføring tror jeg de har en god sjans til å kvalifisere seg fra delfinalen. Jeg er bare ikke den største tilhengeren av det her.
Tina
Sjangerbredde er fint, viktig og en god måte å få oss alle til å huske på at en hit er en hit, uavhengig av sjangeren. Så er det dette med at spesifikt country er sjangeren jeg sliter mest med å «finne» meg selv i. Som musikk-nørd har jeg i ungdomsårene gått inn for å prøve å like og «forstå» alle sjangre. Jeg mener at det ikke finnes «dårlig» musikk eller sjanger, men en utenforstående lytter som ikke har forstått eller funnet frem til følelsen. Det plager meg at jeg fortsatt sliter med country, og derfor klarer jeg heller ikke helt å plassere denne i en konkurranse-sammenheng. For meg er den bare kjedelig. Men jeg har et håp om at det skapes en god stemning på scenen og at jeg kanskje kan forstå mer av det da. Hadde vært stort om vi fikk denne inn blant et mangfold i finalen.
Gjestesynser Tone Maria
Dette er den andre av de to låtene som skilte seg ut for meg ved første gjennomlytt. Jeg er jo veldig glad i upbeat pop-musikk, men summen av en del av pop-låtene blir litt for heseblesende for meg i år, og da står denne låten ut som balsam for både ørene og sjela mi, jeg synes rett og slett den er veldig nydelig og behagelig å høre på. Jeg får en så god ro i meg når jeg lytter på denne låten. Det er kanskje ikke en låt jeg tenker vi bør sende til Eurovision om vi vil gjøre det veldig bra. Men på en annen side funka jo en countryduett veldig bra for Nederland i 2014, så kanskje det samme vil funke for Norge 10 år etter? Uansett vil denne være min vinner for delfinale 2 nå på lørdag!
Gåte – Ulveham
Jesper
Veldig gøy at Gåte er med i MGP. Dette er akkurat en sånn låt som kan komme langt i Eurovision, og som garantert vil få massevis av skryt på internasjonale forum. Låt på norsk, det høres norsk ut, og er noe helt eget for seg selv. Sånt liker Eurovision-fans. Her smeller det også i refrenget på en måte jeg liker, i tillegg til at spenningen ligger der gjennom hele låten. Er aldri et sted hvor jeg faller av. Gåte har god erfaring med å stå på scenen, så jeg ser for meg et fyrverkeri av et show. Min favoritt i denne delfinalen, og kan godt ende opp med å bli låten vi sender til Malmö. Jeg sier nå ja takk til Gåte i MGP, og Gåte som Norges deltakere i Eurovision. Sikker på at vi da vil ha nok et år hvor Norge havner høyt oppe hos publikumsstemmene, og at det norske bidraget blir noe fans vil snakke om i lang tid. Helt klart en av de kuleste låtene i år.
Tina
Samme som med Gothminister visste jeg ikke helt om jeg turte å håpe da jeg hørte ryktene rundt at Gåte skulle være med. For der har jeg et band jeg har hørt på i MANGE år, og som jeg respekterer høyt. Jeg er også ekstremt glad og takknemlig for at de velger å gå inn i MGP, tar det for det det er, og ikke endrer eller tilpasser stil og konsept. De er Gåte, og de deltar som Gåte. Ved første lytt av årets bidrag var det kun to låter som satt igjen i hodet mitt. Ulveham og My AI. Jeg tror og håper at sceneshowet vil blåse alle av banen og gjøre at alle forstår hvem vi skal sende til Eurovision i år. Er det snakk om å vinne Eurovision i det hele tatt er det bare ett valg. Det er sjelden jeg får følelsen av at Norge kan vinne alt sammen, men med Ulveham i en riktig innpakning visuelt så tror jeg faktisk dette er mulig. Det ville vært en ære å få følge Gåte til Malmø! Går de ikke videre fra delfinalen så må det ha skjedd noe fryktelig galt.
Gjestesynser Tone Maria
Jeg er egentlig ikke helt fan av låten og sjangeren, men likevel er det noe jeg synes er veldig kult og stemningsfullt med låten. Jeg tenker det hadde vært veldig kult om Norge hadde sendt denne videre til Eurovision. Det hadde vært noe helt nytt enn det vi ellers pleier å sende, og det hadde vært spennende å sende et bidrag med såpass sterke røtter til norsk folkemusikk. Og jeg synes jo også det er litt gøy å kunne være litt lokalpatriot igjen, da blant annet vokalist Gunnhild er oppvokst i Orkdal som meg!
Eurovision Squad 