Så var vi kommet til veis ende med årets norske bidrag. Den tredje og siste delfinalen gir oss enda en bunke av seks helt forskjellige låter. Låtene står i den rekkefølgen de vil bli fremført på lørdag. Vi synser selvfølgelig med ærlighet og kjærlighet, slik vi alltid gjør, og uavhengig av våre smaksløker så ønsker vi samtlige deltakere masse lykke til!
Vidar Villa – MER
Jesper
Vidar er tilbake, og returen kommer med en slik lykkepille av en låt. Jeg kommer rett inn i sangen med en gang, og begynner lett å synge på teksten. Tenker at en slik gladlåt er absolutt noe vi trenger i årets MGP. Jeg ser for meg en solfylt sommerdag med god festivalstemning når jeg hører den. Vidar har helt klart låten jeg liker best i lørdagens delfinale. Vil kanskje ikke sende den hele veien til Malmö, men i MGP-finalen vil jeg absolutt ha den.
Tina
Denne låta er akkurat hva man forventer når man hører at Vidar Villa er med i MGP. Det er enkelt, lett og noe som kan fenge alle aldersgrupper. Dessverre for min del er dette blitt en av årets låter som jeg glemmer at er med. I en slik sjanger er man avhengig av at låta er catchy, og i mine ører er ikke denne i nærheten av catchy nok til at den utmerker seg i årets utvelgelse. Det blir rett og slett litt flatt for min del. Vidar Villa er en godt likt kar som appellerer til de fleste, så jeg syns, uavhengig av min personlige mening, at dette er et godt bidrag oppi årets godtepose.
Mistra – Waltz of Death
Jesper
Det er kult at vi har med en slik låt i MGP, og jeg har store forventninger til et kult sceneshow. Likevel klarte jeg ikke la være å tenke at det var en låt jeg kjente meg veldig usikker på. Versene er relativt rolige, men så kommer refrenget hvor det virkelig smeller. Jeg syns det er noe kult med den store forskjellen mellom vers og refreng, men for meg blir det til at jeg bare sitter her usikker på hva jeg faktisk syns. Nå er ikke dette en sjanger jeg hører på til vanlig, så mulig det bare er jeg som er helt på jordet her. Nå bikker heldigvis følelsene mine i positiv retning for jeg syns det er en kul låt, og tror den absolutt har potensiale for finaleplass.
Tina
Jeg skulle ønske jeg likte dette bedre enn jeg gjør. I utgangspunktet snakker dette til meg og er nærmere min smak enn alt annet vi finner i denne delfinalen. Potensielt kan det løfte seg tusen ganger live, da dette er en typisk låt med stort potensiale da det kommer til det visuelle. Det er bare som om det er noe som mangler. Det tar aldri helt av, og enkelte av de rolige partiene med mest vokal virker rett og slett litt tamme? Jeg håper at dette er et bidrag som vil utmerke seg på scenen og at jeg kan bli mer overbevist. Det er noe der, men jeg får ikke helt tak i det, og det irriterer meg.
Thomas Jenssen – Take Me to Heaven
Jesper
Dessverre er dette en låt jeg ikke klarer å få noe sterke følelser for. En veldig typisk poplåt som bare er der, og som jeg antakelig ikke kommer til å høre noe på etter at MGP er over. Jeg ser jo tanken her, prøve å lage en catchy og good-feeling låt, men jeg syns hele pakka her bare blir altfor svak til at jeg gidder å bry meg. Tittelen får meg bare til å tenke på Charlotte Perrelli, selv om vinnerlåten hennes het nå «Take Me to Your Heaven». Uansett ikke et godt tegn at tankene mine vandrer til en 25 år gammel ESC-vinner istedenfor dagens MGP. Her tror jeg det må til et veldig energisk sceneshow for at Thomas skal kunne håpe på finaleplass.
Tina
Full fart! Allikevel er dessverre dette også et av bidragene jeg glemmer når jeg tenker på årets deltakere. Spent på sceneshowet her, som jeg tror kan løfte låta til nye høyder. Her og nå er dette en helt «ordinær» catchy låt for meg (mest catchy av good-feel låtene i denne delfinalen etter min mening), men det er et eller annet her som får meg til å tro at dette kan være en joker hos meg. En typisk låt som plutselig skiller seg ut blant årets fartsfylte bidrag og jeg får den på hjernen. Tror alt avhenger av hva vi får se live.
Annprincess – Save Me
Jesper
Skal jeg være ærlig så er dette en av årets MGP-låter som jeg har glemt litt av at er med. Jeg syns introen med plystring er kul, men låten som helhet er dessverre for intetsigende. Refrenget er på en måte fengende, men absolutt ikke catchy nok til at jeg blir engasjert. Tror det må en veldig god staging til for at låten skal løfte seg. Er en låt hvor jeg tenker «Ok, den var med i MGP» også tenker jeg ikke over den noe mer, litt som Thomas sitt bidrag.
Tina
Min favoritt i denne delfinalen. Den er annerledes enn alle de andre, og den låta jeg faktisk går og nynner på av alle årets bidrag (i tillegg til My AI som hjernen min aldri klarer å komme unna). Ekstra spennende syns jeg det er at jeg ikke aner hva jeg kan forvente av livshowet her, og om denne vil løfte seg ytterligere eller om det blir total flopp. Uansett er dette et bidrag jeg er utrolig glad for at vi har med. Den bidrar til både sjangerbredde og en annerledes sound. Jeg føler heller ikke at den er spesielt typisk MGP, og føles mer autentisk i så måte. Gleder meg til å se det hele live!
MIIA – Green Lights
Jesper
Jeg syns Miia har en veldig fin låt. Syns melodien setter en veldig rolig og behagelig stemning. Den har mange likhetstrekk til tidligere MGP og ESC-låter, men så er det noe eget med sangen jeg liker så godt. Refrenget er kjempefint og gir en slags godfølelse når jeg hører det. Liker også hvordan tempoet øker gjennom sangen, samtidig som den fortsatt holder seg like rolig og stemningsfull. Med en nydelig framføring så bør den kvalifisere seg, og jeg håper å se den i finalen.
Tina
Roligere låter må det også være plass til! Jeg tror denne når ut til mange, spesielt med denne rekkefølgen i denne delfinalen. Den skiller seg godt ut i mengden da den er plassert her. Allikevel er nok ikke jeg like positiv til denne låta som mange er. Jeg må innrømme at dette var den eneste låta hvor jeg under første gjennomlytt begynte å planlegge resten av dagen min, og glemte litt at jeg lyttet til musikk. Den falt i bakgrunnen for meg som pausemusikk og jeg la ikke videre merke til den. Da jeg oppdaget det satte jeg den på igjen, og det samme skjedde. Dessverre er bare dette en låt som ikke virker å gjøre særlig inntrykk på meg, og jeg klarer aldri å huske hvordan den går da jeg ser tittelen. Jeg tror allikevel at denne vil ta seg til finalen da jeg ser at mange finner mer interesse i denne enn meg.
KEiiNO – Damdiggida
Jesper
Kult at KEiiNO er tilbake, og tydelig at de er sultne på å prøve seg på nok en Eurovision-deltakelse. Men årets låt holder virkelig ikke mål sammenliknet med deres to tidligere bidrag. Låten er catchy, Alexandra har en herlig stemme og versene er gode nok. Men så kommer refrenget som for meg ødelegger låten. Fred kan rappe, men «Damdiggida»-delen blir fort veldig repetitiv og irriterende å høre på. Føles som en låt KEiiNO ville hatt med på et album, men ikke som de ville tatt med hele veien til MGP og Eurovision. Og stusser litt over hvorfor Tom har blitt satt så i skyggen, han er jo med som korist nesten hele låten mens Fred og Alexandra er i søkelyset. Går garantert til MGP-finalen, men dessverre ikke en låt jeg ønsker som det norske Eurovision-bidraget.
Tina
Selveste KEiiNO. Det er ikke mange av dagens aktive og norske artister som skriker mer MGP og Eurovision enn KEiiNO. Jeg har alltid syntes det har vært vanskelig å være ærlig da det kommer til disse, for de er så høyt elsket i miljøet, også klarer jeg bare aldri å like noen av sangene. Igjen, det er mitt problem dette, jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg forsto greia. Damdiggida er allikevel en låt jeg har det mye mer morsomt med enn de andre bidragene de har hatt. Den gjør meg glad! Jeg vet at mange snakker om Aqua da det kommer til My AI i år, men som en gammel Aqua-fan må jeg bare si at DETTE er Aqua. Og det er det som gir gleden for meg i år. Ingen stor fan av selve låta i seg selv (føler den kunne vært en dumpet låt fra Aqua sitt album Megalomania), men da Fred «René» Buljo begynner med rappinga si, så knekker jeg totalt sammen. Jeg klarer bare å se for meg Fred Buljo som 90-talls René Dif tett opptil kameraet med sin veldig, veldig kule rapping. Jeg får rett og slett latterkrampe. Men det skal sies, at jeg håper inderlig at det er nettopp dette jeg kan forvente å få se live. Får jeg en dans ala René sin Roses Are Red live opptreden på Roskilde i 1997 også, så er kvelden komplett! All kjærlighet til KEiiNO, og får jeg et «René-moment» på lørdag, så blir jeg veldig, veldig glad! Jeg ler ikke av, jeg ler med.
Eurovision Squad 