Tilbakeblikk på Eurovision 2000

Dette er et blogginnlegg med Jesper sine egne meninger.

Årets Eurovision Song Contest arrangeres i Malmö. Det er syvende gangen Sverige arrangerer, og tredje gang at Malmö er vertsby. Med andre ord så har Sverige fått arrangert Eurovision en del ganger, og flere finaler på svensk jord står igjen som minnerike utgaver med tanke på både låter, innslag og programledere. I anledning årets ESC ønsker jeg å ta et tilbakeblikk på tidligere svenske ESC-finaler. Hvor mange det blir, og om jeg eventuelt kommer til å se på andre årganger også, gjenstår å se.

ESC-året som står for tur først er 2000, året etter Charlottes seier med Take Me to Your Heaven. SVT valgte Globen i Stockholm som arena og til sammen tjuefire land deltok. Dette er for så vidt også den første Eurovision-finalen som fant sted etter at jeg selv ble født, og et av de første eldre ESC-årene som jeg så på etter at jeg ble fan. Så flere av disse låtene har jeg hørt på i noen år og kjenner til godt, mens andre trenger antakelig en oppfriskning.

Nu kör vi!

Finalen starter med PingPong fra Israel og Be Happy. Dette er en låt jeg sikkert kunne skrevet en hel artikkel om, men denne gang må jeg holde meg kort. Det er ikke så vanskelig å se hvorfor låten ofte omtales som den dårligste ESC-låten noensinne. Her har vi en gjeng som helt uten intensjon om å vinne, kommer ut på scenen, bare har det gøy, og leverer en låt og vokalprestasjon som er milevis unna perfeksjon. Jeg har nå denne som en skikkelig guilty pleasure. Den er så lett å få på hjernen, i tillegg til at jeg selv syns dette er så ufattelig moro. «Ååååå, Be Happy!» Fortjent bunnplassering, men noen ganger må det være lov å bare ha det litt gøy.

Linda fra Nederland og låten No Goodbyes er låten som kommer rett etterpå. Ikke en låt som det er så veldig mye å si om. En helt grei poplåt med et nokså fengende refreng. Sceneshowet blir kanskje litt over-the-top og usikker på om jeg liker kostymet til Linda (både den store kjolen i starten og det hun danset i under resten av framføringen). Den endte midt på resultatlisten, men kunne sikkert klatret seg til topp ti med et senere startnummer. Nederlands deltakelse dette året ble dessverre overskygget av fyrverkeriulykken i Enschede. Midtveis i sendingen avsluttet nederlandsk tv overføringen av Eurovision for å sende nyheter, og resultatet deres ble avgjort av en backup-jury.

Storbritannias dager som Eurovision-stormakt tok en brå slutt ved årtusenskiftet. Don’t Play that Song Again er litt som Nederlands bidrag, det er helt greit, men langt ifra noe det frister å ta opp telefonen for å stemme på. Den fikk noen småpoeng fra en rekke land, og ble nr. 16. Fortsatt var det tre år før britene måtte reise hjem med sin første nullpoenger, men det var tydelig at Storbritannia ikke lenger var å regne med som før.

Estland var blant de største forhåndsfavorittene i 2000, og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Once in a Lifetime er en enkel låt, men som samtidig løfter på humøret, i tillegg til at Ines sjarmerer på scenen med god vokal og scenetilværelse. Kanskje også en låt som ville gjort det bedre med et senere startnummer. Ines fikk ingen tolver, men nok poeng fra forskjellige land til å nå en 4. plass.

Frankrike, ja, hva skal man si? On aura le ciel er rett ut bare veldig kjedelig, og Sofia gjør ikke stort for å gjøre framføringen mer spennende. Resten av Europa mente tydeligvis det samme. Fra TV-seerne fikk den null poeng, kun Nederland og Russland som brukte jury ga den noe.

Gruppen Taxi representerte Romania med låten Luna/The Moon. Den kom ikke så høyt oppe, men dette er faktisk en av mine favoritter fra Romania. Jeg elsker den rolige stemningen, refrenget syns jeg er vakkert å høre på, og vokalisten har en kul sangstemme. Nord-Makedonia ga den tolv poeng, halvparten av alle poengene låten fikk. Jeg er nå glad for at hvert fall noen likte dette godt. Da Romania trakk seg fra årets Eurovision, hørte jeg gjennom flere av mine rumenske favorittlåter, og Luna var en av de første låtene jeg spilte.

Malta løfter på stemningen når Claudette entrer scenen med sin Desire. Av de låtene som var med i 2000, er dette en av mine absolutte favoritter. Jeg kommer i så godt humør av låten. Dette var også en av (mange) ESC-låter hvor teksten rimer «fire» og «desire» (Hei Helena Paparizou, The Roop og flere andre.) Den kom jo på etter et par rolige bidrag, så da passet det bra med en låt som vekket litt på dansefoten. Ingenting å klage på, et veldig solid bidrag fra Malta.

Jentegruppa Charmed stakk av med seieren i Melodi Grand Prix, og representerte Norge med My Heart Goes Boom. Jentene endte rett utenfor topp ti, men de kunne gjerne kommet litt høyere. De gir det de har på scenen, og sangen er både catchy, velprodusert og må vel også være en av de låtene fra 2000 som hørtes mest moderne ut? Et bidrag vi nordmenn hvert fall kan være fornøyde over at vi sendte.

Etter et ganske så traust 90-tall, var 2000 starten på Russland som Eurovision-stormakt. Alsou leverer et solid nummer som fikk en velfortjent andreplass. En moderne poplåt, en ung og sikker vokalist på scenen og dansere i bakgrunnen som passer godt til sceneshowet. Selv om låttittelen Solo får meg til å tenke på Blanka fra fjorårets finale i Liverpool, må vi ikke glemme den russiske perlen fra årtusenskiftet.

Belgia endte helt nederst dette året, og det kom vel ikke som noen bombe. Envie de vivre høres både gammeldags ut, er ikke en låt som på noen partier byr på noe spennende, og Nathalie hadde vel heller ikke sin beste kveld vokalt sett. Nord-Makedonias jury ga den to poeng, det var alt den fikk, og mer fortjente den ikke heller.

Kypros endte også langt nede i 2000, men i motsetning til Belgia, vil jeg si at dette var en mer ufortjent bunnplassering. Nomiza byr på etniske middelhavsrytmer, låt på gresk og en generelt sett spennende pakke. Jeg vet ikke hva som gikk galt for Voice, men tror det kan ha vært at sceneshowet til tider var litt i mørkeste laget, samtidig som det kanskje mangler et sted i låten hvor det virkelig tar seg opp. For Kypros har sendt bedre etnolåter, men det betyr heller ikke at dette var dårlig. Fortjente hvert fall en del mer poeng.

Jeg ser hva Island prøver på. Ha en låt og framføring som får TV-seerne til å smile, og August og Telma prøver seg nå på å sjarmere med romantisk stemning på scenen. Tell Me er ikke helt ulikt hva man tenker at er en typisk islandsk ESC-poplåt. Men jeg bare klarer ikke dette. Jeg syns låten til nesten alle tider er irriterende, og melodien er ikke særlig spennende heller. Virker som de tenkte «La oss lage en romantisk duo med masse sjarm», også gikk alt galt et sted på veien.

Colgado de un sueño er ikke blant de mest interessante ESC-balladene. Det skjer ikke så mye der Serafin sitter bak pianoet sitt med koristene i bakgrunn i tre minutter. Likevel liker jeg dette. Det er en slags sjarm i melodien som setter seg, og jeg syns det er fint å høre på. Ikke overraskende ble det bare en 18. plass på Spania, men jeg tenker låten er fin nok.

Nå kommer vinnerne. Danske Olsen Brothers og deres Fly on the Wings of Love. For mange var dette en overraskende vinner, noe jeg selv klarer å forstå, men samtidig ikke. To godt voksne menn med hver sin gitar tenker man nok ikke at skal sjarmere hele Europa. Men så er jo låten så fin og setter seg så lett på hjernen. Gutta klarte å skape stemning i husstander i hele Europa, og på slutten av avstemningen stod de igjen som overlegne vinnere. Har alltid ment at dette var en velfortjent seier (selv om min absolutte nr. 1 kommer senere i showet) og et av Danmarks beste Eurovision-bidrag noensinne.

Tyskland, jeg vet ikke. Wadde hadde dudde da fikk en femteplass, og Stefan Raab er definitivt en ekspert i å stå på scenen. Han lagde et show Europa elsket, og elleve år senere var han en veldig god programleder i Düsseldorf. Dessverre syns jeg denne låten er helt forferdelig. Et repeterende refreng, irriterende melodi, og et sceneshow hvor jeg ikke klarer å ta noe seriøst (noe jeg tenker er meningen, men det går an å være useriøs på en god måte også). Skjønner at Europa likte det, men jeg gir denne en stor tommel ned.

Sveits har visst ikke fått med seg at juryene ikke lenger utgjør hovedvekten av resultatet i Eurovision. For den gjennomsnittlige TV-seer er La vita cose en kjedelig låt som ikke byr på stort. Men om tanken var å appellere til juryene, så fikk de til. De stod for nesten alle poengene den fikk, bortsett fra naboene Østerrike som ga Jane ett lite poeng. Men så var det bare noen få land som brukte jury, og da ble det ikke mer enn en 20. plass.

Kroatia gir oss noe vi ofte forventer fra eks-jugoslaviske land. Kad zaspu andeli er akkurat slik man tenker at en mannlig Balkan-ballade høres ut. Heldigvis er dette en god ballade, framført ganske så fint av Goran Karan. Den fikk en fortjent topp ti-plassering, og Kroatia fortsetter foreløpig den gode trenden fra nittitallet.

Jeg liker at når Sverige først skulle arrangere Eurovision, så valgte de å sende noe med litt ordentlig etnisk preg også. Med et budskap om å bevare urfolkenes kulturer sunget av Roger iført samiske klær, blir det vel ikke stort bedre enn det. Tross mye bra, så er ikke When Spirits are Calling My Name en låt jeg har hørt mye på selv. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg syns selve låten i seg selv kanskje mangler noe. Likevel syns jeg det er et kult sceneshow og det ble en fortjent syvendeplass til slutt.

Har du noen gang sett et videoklipp fra en tidligere Eurovision-låt hvor en jentegruppe ikke klarer å treffe en eneste tone? Da er det godt mulig at Nord-Makedonia 2000 er låten du har fått høre. XXL er litt i samme gate som Israel. Man ender bare opp med å le av det. Selve låten 100 % te ljubam i seg selv er en catchy låt, og jeg syns det er langt unna å være blant de dårligste det året. Den kom på 15. plass så den gjorde det ikke så altfor dårlig. Men det går virkelig ikke an å se vekk fra framføringen hvor alle jentene sang surt, og noen ganger er det faktisk det som er litt av moroa med Eurovision også.

Hvert år følger jeg med på nasjonale finaler, og hvert år pleier det å være minst en finale hvor fansen sitter i ettertid og tenker «Hva f*** tenkte de på?» Finland 2000 faller i akkurat den kategorien. I den finske finalen stilte selveste Nightwish, men fagjuryen tenkte at Nina Åström og hennes A Little Bit var bedre egnet for Eurovision. Vet ikke hva de tenkte for denne låten har ingenting spennende ved seg, og er gjennom alle tre minuttene akkurat like kjedelig. Mer er det ikke å si.

Jeg nevnte at Danmark vant fortjent, men min personlige favoritt er Brainstorm med My Star fra Latvia. Jeg elsker denne låten, og alt med den. Melodien er kjempefengende, men mest ære må vel vokalist Renars få. Hans karisma, sangstemme og lure smil og blikk på scenen løfter det her til enda større høyder. Det er en av de få Eurovision-låtene som gjør meg så glad at tårer dukker opp når jeg hører den, jeg kjenner meg emosjonell bare av å skrive det. Og jeg elsker at Norge ga den 12 poeng, selv om det var et år hvor en skandinavisk nabo stakk av med seieren. My Star ligger komfortabelt inne på min topp ti-liste over de beste ESC-bidragene noensinne. Nesten vanskelig å tro at dette var Latvias første gang i konkurransen fordi alt her fungerer så bra. I skrivende stund er Latvia min favoritt fra Eurovision 2024, så kanskje det blir to ganger med ESC på svensk jord hvor latvierne har den beste låten?

Når jeg ser på eldre Eurovision-år, blir jeg alltid påminnet om at Tyrkia pleide å være med, og at de fikk mange gode plasseringer. Yorgunum Anla er ikke blant de aller beste tyrkiske bidragene, men byr likevel på etniske elementer, eget språk og man blir ikke i tvil på hvilket land låten kommer fra. Jeg skulle ønske det var litt mer futt, for i helhet blir låten litt flat i lengden. Men Tyrkia er i gang med noe stort, noe vi skal få se senere på 2000-tallet.

Irlands 6. plass viser at Europa ikke var helt mette på en god, standard irsk ESC-ballade ennå. Eamonn synger veldig bra, låten er fin og tidsriktig med tanke på at den refererer til årtusenskiftet. Millennium of Love fikk poeng fra nesten alle land, og helt klart et av de siste lyspunktene før Irland gikk inn i en mye mørkere Eurovision-periode.

Og helt til slutt, Østerrike. Ikke fenomenalt, men heller ikke dårlig. The Rounder Girls har greie sangstemmer, og All to You er en helt ålreit låt. Det skjer ikke så mye i versene, men refrenget er fengende nok, selv om jeg også her skulle sett at det helst skjedde litt mer. Høres ut som de kunne gjort mye mer under produksjonen, men ga seg og tenkte «Dette får holde.» De hadde siste startnummer, men endte likevel kun midt på resultatlista, selv om det høres ut som en låt som kunne fått mye drahjelp av sent startnummer. Jeg liker nå låten, selv om det mangler noe.

Da har jeg vært gjennom alle de tjuefire låtene som var med i Eurovision 2000. Hvilken låt var din favoritt dette året? Enig eller uenig i mine anmeldelser? Følg med videre på Eurovision Squad for flere anmeldelser av ulike årganger, og nyhetsoppdateringer i tiden fram mot Malmö i mai.