Eurovision 2024 – Jespers topp 10

I år er for meg et meget spesielt Eurovision-år. For aller første gang skal jeg reise og få se hele sulamitten live i Malmö arena. Så selvsagt er jeg ekstra gira på årets Eurovision og sendingene som ligger foran oss. Nå er tiden inne for at jeg deler min personlige topp 10 av årets låter. Akkurat som hvert eneste år, er det flere låter jeg har lyst til å ha med, men som dessverre får vikeplikt for de ti jeg liker aller best (i skrivende stund tar jeg førerkort så hvorfor ikke dra inn en trafikkreferanse også?) Så, hvilke ti er det som begeistrer meg mest i år?

10. Mustii – Before the Party’s Over (Belgia)

Belgia gjør det de kan best. Mustii gir oss årets mørke og litt dystre poplåt som fra start til slutt er en meget spennende opplevelse for øret. Det som virkelig fenger meg, er jo det siste minuttet. Hvor Mustii spyr ut alt av følelser når han synger, koret i bakgrunnen som setter stemningen ytterligere og den intense, dramatiske melodien. Jeg skulle dog ønske at det kanskje var litt mer tekst det siste minuttet. Selv om jeg elsker denne delen, så blir det litt repeterende med de samme to tekstlinjene igjen og igjen. Så alt i alt ender Belgia på tiendeplassen. Syns de har en veldig solid låt i år, og ikke umulig at den kan vinne om alt sitter på scenen.

9. Hera Björk – Scared of Heights (Island)

2010 var mitt første Eurovision-år, og Hera Björk var Islands deltaker. 2024 er mitt første Eurovision-år hvor jeg skal se det live, og igjen er Hera Björk Islands deltaker. Så har vi da kommet til den låten alle har på bunnen, men som jeg digger (sjekk ut mine tidligere topplister så får du se at jeg har minst en sånn låt hvert år). Jeg skjønner at Scared of Heights kanskje ikke er noe nyskapende, og har en veldig gammeldags komposisjon til 2024 å være. Men jeg blir veldig glad av dette. Refrenget er jo fengende, og Hera er en helt fantastisk artist. Jeg klamrer meg til det lille håpet om at Island kan bli årets positive overraskelse. Det var ikke mange som så for seg at Hera skulle vinne Söngvakeppnin, men hun gjorde det. Så når hun allerede har overrasket én gang denne sesongen, hvorfor ikke en gang til?

8. Kaleen – We Will Rave (Østerrike)

De siste årene har jeg blitt veldig glad i bidragene til Østerrike, og i år er ingen unntak. Kaleen kommer med årets partybanger med låten We Will Rave. Elsker hvordan låten eksploderer i det dropet kommer, og hvordan jeg ser for meg at den ville vært perfekt å spille på enhver fest. Har så lyst til at dette skal få det sceneshowet jeg håper på. Jeg vil se masse lys, heftig dansing og god stemning både på scenen og i salen. Om vokalen også sitter, kan nok Østerrike komme langt i år.

7. Megara – 11:11 (San Marino)

Sist Eurovision ble arrangert i Malmö, deltok San Marino med en låt som har blitt en av mine favorittlåter gjennom tidene. Crisalide av Valentina Monetta var en helt nydelig ballade jeg fortsatt elsker i dag. Og nok en gang er San Marino klare med en helt fantastisk låt når ESC er tilbake i den sørsvenske byen. Bare at denne gangen er det alt annet enn ballade vi får, men real spansk rock fra Megara. Jeg syns alt med det her er kult. Hvordan Megara bare er seg selv og leverer sin egen type musikk uten å bry seg om hva andre mener. For det er jo akkurat det låten handler om, hvordan Megara aldri har giddet å bry seg om kritikken rundt. Refrenget gir meg lyst til å headbange, noe jeg helt klart vil gjøre når jeg sitter i salen og får 11:11 servert på scenen foran meg.

6. Gåte – Ulveham (Norge)

Jeg er veldig glad for at vi nordmenn har sendt det bidraget vi sender i år. De siste årene har jeg tilbrakt mye tid på ulike Eurovision-forum, og jeg visste fra første gang jeg hørte Ulveham at dette var en låt mange ESC-fans kom til å ta rett til hjertet sitt. Det er så mye elsk der ute for etniske låter med folkelig preg, tekst på eget språk og melodier som skiller seg ut fra den typiske popmusikken. Alt dette har Gåte, og fra min side er det ingen tvil om at de var helt riktige vinnere av Melodi Grand Prix. Vi må heller ikke glemme hvor dyktige de er på scenen. Gunnhild sin fantastiske sangstemme (nei, dette er ikke meningsløs skriking som enkelte der ute mener), stemningen de klarer å lage og hvordan alle bandmedlemmene kaster seg løs på instrumentene sine. Tenk hvor gøy det hadde vært om ESC fortsatt hadde tillatt live-musikk, og vi kunne fått se Ulveham framført både med levende instrumenter og imponerende vokal. Vi har absolutt ingenting å skamme oss over i år. Heia Gåte!

5. Silia Kapsis – Liar (Kypros)

Kypros går igjen for female pop, og det er australskfødte Silia Kapsis som representerer middelhavsøya i år. Første gang jeg hørte Liar var jeg dessverre ikke imponert. Men etter hvert som jeg har hørt låten, er det flere kvaliteter jeg har begynt å like. Låten er f.eks. innmari catchy, og elsker hvordan teksten er så «in your face» mot denne ekskjæresten Silia synger om. Silia er årets yngste deltaker, og vi har sett de siste årene at noen ganger tar nervene over for de yngste artistene. Jeg krysser fingrene for at Silia er mer selvsikker, for om dette blir en solid framføring både vokalt sett og med dansere, er det ikke umulig at Kypros kan komme langt i år og få en aldri så liten hit i tiden etter Eurovision.

4. alyona alyona & Jerry Heil – Teresa & Maria (Ukraina)

Nok en gang leverer Ukraina varene i Eurovision. Teresa & Maria er en emosjonell låt som kombinerer både Jerrys imponerende vokal og innlevelse, og alyona sin fantastiske evne til å rappe. Man skulle kanskje ikke tro at en slik kombinasjon skal funke, men her gjør det akkurat det. Kan det bli ukrainsk seier igjen? Ikke umulig, Ukraina har i flere år vært en stormakt i Eurovision, og spesielt etter at krigen brøt ut har det blitt ekstremt viktig for ukrainerne å vise alt de har på den internasjonale scenen. Jeg elsker når land sender noe eget og etnisk som vi sjeldent ser utenfor ESC-universet (shout-out til Hellas og Armenia som også sender helt særegne låter som jeg også elsker, men som dessverre akkurat ikke fikk plass på topp 10-listen), og Ukraina pleier hvert år å sende noe helt eget som skiller seg ut. Det går virkelig ikke an å mislike Ukraina i ESC. Vi har allerede en låt hvor alt sitter, og jeg gleder meg masse til å se sceneshowet i Malmö.

3. Nemo – The Code (Sveits)

Sveits leder i skrivende stund på oddsen, og mange fans har begynt å se for seg en seier til alpelandet i årets konkurranse. Jeg elsker hvordan Nemo kombinerer så mange ulike sjangre i en låt. The Code høres ut som et realt kaos, men det er kaotisk på en god måte. Jeg blir dratt inn i det og beundrer virkelig både Nemos karisma og evne til å skape noe helt eget som jeg må innrømme at jeg ikke kan huske å ha hørt før. Dette er en av de låtene jeg gleder meg aller mest til å se på scenen fordi jeg ser allerede for meg det fyrverkeriet av et sceneshow. Så om vi i 2025 skal tilbake til landet hvor hele ESC startet for snart sytti år siden, så gjør det ingenting for meg.

2. Baby Lasagna – Rim tim tagi dim (Kroatia)

Baby Lasagna klarer å lage en veldig morsom låt av noe som for mange er et litt trist tema. Å bli voksen og måtte forlate barndomshjemmet til fordel for den skumle storbyen. ESC-fansen har elsket låten helt siden den kom ut, og fortsatt er Kroatia blant favorittene til å vinne. Jeg er helt klart en av dem som også lagt min elsk på Rim tim tagi dim. Jeg får den ikke ut av hodet når jeg først har hørt den, elsker hvordan den er intens, rocka og fengende, og tenker på hvor utrolig gøy det hadde vært å se Kroatia vinne.

1. Dons – Hollow (Latvia)

Noen ganger så opplever jeg at en låt bare treffer meg. Og sånn er det med Latvia i år. De sender et bidrag hvor absolutt alt sitter. Hollow er en emosjonell sang som har alt jeg ser etter. Det starter dystert og rolig som allerede gir en forventning til at det er en mørk og følelsesfull låt. Dons har en helt fantastisk sangstemme som virkelig gir liv, og som fort gjør at også lytteren blir emosjonell av både teksten og den mørke melodien. Jeg er helt uenig med de som mener at dette er kjedelig, dette er akkurat slik jeg vil ha en rolig låt. Jeg skulle bare ønske at vi fortsatt hadde hatt juryer i semifinalene. Er sikker på at Latvia ville seilet til finalen hvis fagfolkene skulle vurdert Dons vokalprestasjon og de vakre aspektene med låten, men er så redd for at TV-seerne vil glemme det. Vær så snill, jeg må ha Latvia i finalen i år! Det er alt jeg ber om.