Eurovision 2024: Tinas topp 10!

Nytt år – ny toppliste! 2024 er blitt en sesong som jeg liker uvanlig godt. Den er variert, åpen med tanke på endelig resultat, og ikke minst opplever jeg den som mer genuin enn den pleier. Jeg har liksom mer tro på at disse låtene er låter som er valgt på et annet grunnlag enn bare noe hvert land tror skal vinne Eurovision. Det føles mer som en dette syns vi er gøy i år holdning.

Som alltid vil jeg påpeke at dette er en personlig topp 10, og ikke hvordan jeg tror resultatet kommer til å se ut på noen som helst måte. Må også som alltid gi et par honorable mentions til de som akkurat falt utenfor lista – Latvia, Spania og Sverige.

10.
Australia
Electric Fields
One Milkali (One Blood)

Min 10. plass gikk til slutt til Australia. Jeg har flere låter som kunne vært her, men valget falt til slutt på Australia fordi dette bidraget rett og slett er det som har vokst mest på meg siden jeg først hørte det. Ved første lytt syns jeg den var helt OK, men litt skuffende av Electric Fields. Jeg tror man blir litt lurt av videoen som er ganske rett frem. Låta er i seg selv mer interessant når man kun har lyd, og den har klart å snike seg oppover og blitt til en av de låtene jeg lettest får på hjernen om dagen. Helt uventet, og veldig gøy. Spent på hvordan denne blir live, for plutselig kan liveshow også tilføre noe ekstra her.

9.
Serbia
TEYA DORA
RAMONDA

Fantastiske Serbia som nesten alltid til slutt havner i min topp 10. Så skuffet de altså ikke i år heller, selv om jeg de siste årene har pleid å ha de høyere opp enn dette.
En klassisk balkanballade går alltid rett hjem hos meg. Jeg har aldri skjønt helt hvorfor, men akkurat balkanballader treffer meg med et eller annet. Ramonda er et godt eksempel, men kanskje ikke den mest spennende låta sånn ellers. Den er fin, men også ganske forutsigbar. Blir dessverre fort lei, men det er også et supert tegn å være lett gjenkjenbar så tidlig i en slik konkurranse. Så ja – balkanballade er med i år, som jeg som alltid liker, men den når ikke lenger enn til nummer ni denne gangen.

8.
Tsjekkia
Aiko
Pedestal

Jeg har likt Pedestal siden første gang jeg hørte den, og har følt at dette er en litt undervurdert rockeperle som kom litt ut av intet. Og det er kanskje nettopp det, at den kom ut av intet, som har gjort den litt undervurdert i årets startfelt. Denne var nemlig absolutt ikke spådd å vinne i den nasjonale finalen, og live-vokalen var ikke mye å skryte av den kvelden. Når det skal sies så var INGEN live-vokal noe å skryte av denne kvelden, og hele showet var vel mer eller mindre skuffende. Ikke nødvendigvis dårlige låter, men dårlig lyd og det jeg vil kalle en stusslig scene. Ingen var på topp. Derfor ble det også vanskelig å dømme og et dårlig førsteinntrykk for mange. Så nå håper jeg bare at denne låta får skinne slik den kan live i Eurovision, og at den ikke faller sammen der også. Den klarer å være en klassisk rockelåt uten å føles parodisk eller at den prøver å være noe den ikke er.

7.
Slovenia
Raiven
Veronika

Har lenge ventet på at Slovenia skulle sende Raiven, og endelig skjedde det! Vi vet hun er en stødig vokalist, og mystikken hun pleier å ha er på plass. Det er kun et par låter jeg føler kan sluke meg helt i år, og dette er en av de. Den bør spilles høyt og fange hele deg. Det er først da man føler hvor mektig den kan være. Allikevel er ikke dette min favorittlåt av henne, så det blir ingen høyere plass på lista. Hun er god her, men hun kan enda bedre! Samtidig – denne låta vokser stadig på meg, og jeg vet hun kan imponere meg mer da hun står live på scenen!

6.
Sveits
Nemo
The Code

The Code var på plass fra første lytt hos meg. En låt som muligens allerede ved første lytt tittet innom min topp 10, men som jeg regnet med at ville vokse seg oppover. Og det har den! Dette er ikke bare interessant, gøy og annerledes, men også kvalitetspop! Det er ikke alltid lett å få til den kombinasjonen. Også at Nemo får til den rappinga live, altså wow! Jeg tror også at denne vil fange mange flere enn meg, kanskje spesielt ved en skikkelig god opptreden, som jeg er ganske sikker på at vi vil få. I tillegg har den fått til å bli et fast sitat inni hodet mitt hver gang jeg sitter og koder og kødder til noe: I broke the code. Ja, så denne låta vil nok være med meg lenge! Er det noe jeg er god på, så er det å kødde til koden min!

5.
Litauen
Silvester Belt
Luktelk

Nok en låt med kvalitet her, og nok en låt som har vokst seg oppover på lista. Denne gir en helt egen stemning som jeg ikke vet om jeg har vært borti før. Ambience-musikk for meg! Jeg liker så godt at Luktelk føles så enkel, og samtidig klarer å gi denne stemningen som er så annerledes, avslappende, fin og kul på samme gang. På samme måte som jeg nevnte med Veronika er den så altoppslukende om man spiller den høyt. Den har sitt eget univers på en måte. Litauen fortjener en seier snart, de viser at de kan hvis de vil.

4.
Nederland
Joost Klein
Europapa

For meg årets mest riktige vinner av Eurovision. Årets hit. Det å klare å blande humor, nostalgi og samtidig være inne på dype og seriøse spørsmål som klarer å røre alle som forstår helheten – er ikke dette alt Eurovision er? Det er noe her som beskriver hele meningen med konkurransen for min del – et useriøst og gøy øyeblikk midt i verdens alvor, men det betyr ikke at vi ikke ser alvoret. Ved første lytt tenkte jeg dette er gøy! Så forsto jeg mer og mer underveis, og ved andre lytt var jeg nærmest bare trist og berørt. Av nederlandsk 90s hardcore. Tenk det! Joost synger til foreldrene sine, som han mistet da han var liten gutt. Det er morsomme referanser, men en veldig alvorlig mening, og det er tydelig i musikkvideoen at vi også lett kan se dette bidraget i sammenheng med situasjoen Europa og egentlig hele resten av verden er i for tiden. Europa brenner? Jeg syns Joost skal få bli vår Europapa i år!

3.
Norge
Gåte
Ulveham

Dette syns jeg er litt rart. For det første – gøy å få ha med hjemlandet i min topp 10 i år! For det andre – her har jeg to av mine verdener som møtes litt, og det føles alltid litt rart for meg. Jeg har digga Gåte i mange år, så da jeg hørte rykter om deltakelse i årets MGP så trodde jeg ikke helt på det. For godt til å være sant. Så er jeg også en sånn person som ikke helt liker at disse verdenene mine møtes, for de er ofte så forskjellige. For meg var det aldri noen tvil i MGP – hvem kan utkonkurrere Gåte liksom? Og jeg opplever ikke at Ulveham er en låt spesielt tilpasset formatet, slik jeg føler mange artister og band gjør når de skal delta. Vi får Gåte, slik som de er. En låt jeg personlig liker ordentlig godt, og ville hørt på uavhengig av Eurovision.
Det er sjelden jeg er skikkelig stolt av et norsk bidrag, sånn helt på ekte. I år er jeg det. Jeg får følge et band jeg har hørt på i mange år. Til Eurovision. For Norge. Med en giga-låt. Det er rart det! Takk Gåte!

2.
Kroatia
Baby Lasagna
Rim Tim Tagi Dim

Årets første vinner-vibe fikk jeg på Kroatia, som flere andre også. Jeg er ikke overrasket over at jeg liker denne – på samme måte som Käärijä i fjor ligger det en fast og stødig Rammstein-rytme i bunnen som er umulig å overse. Det skal sies at både Käärijä og Baby Lasagna har listet opp Rammstein som inspirasjonskilde også, så det er nok ikke helt tilfeldig. Rammstein har vært close to my heart i veldig mange år (sånn ca. like lenge som jeg har digga Gåte faktisk), så det er veldig logisk at jeg faller lett for dette bidraget her. Lenge så det faktisk ut til at den kunne bli min nummer en i år, men hva Cha Cha Cha hadde i fjor er det Rim Tim Tagi Dim mangler – evnen til å utvikle seg. Selve låta altså. Den er ekstremt enkel og fengende, men etter mange nok gjennomlytt her så blir jeg litt lei. Dermed ble det en andreplass til slutt. Allikevel – dette er en låt som er som skapt for konkurranse-formatet vi finner i Eurovision, og det ville vært en fortjent seier til underdog-landet Kroatia i år!

1.
Irland
Bambie Thug
Doomsday Blue

Hvor skal jeg begynne her! Irland kan være stolte! Nok en gang er jeg egentlig litt satt ut over at en sånn favoritt hos meg i det hele tatt har vunnet sin nasjonale finale! En ting er å få Rammstein-vibes fra Kroatia, men at jeg i tillegg skal få dette som er en god blanding med vibes av flere av mine andre favoritter igjennom tidene – Marilyn Manson litt Grimes, litt gamle Animal Alpha,litt Emilie Autumn og bittelitt Rob Zombie – jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Det er en miks av så mye jeg har hørt på oppigjennom årene, og allikevel oppleves det helt unikt. Også fra Irland da, som har vært trauste og safet seg igjennom de fleste årene i det siste. I tillegg hadde de også låta Go Tobann med i år, som også ville fått min førsteplass her i år vil jeg tro. Jeg synger på Doomsday Blue daglig og har gjort det siden jeg først hørte den!
Det skal sies at jeg derimot ble skuffet over livefremføringen i den nasjonale finalen, hvor lyden var svært så dårlig i mine ører og den fantastiske bassen som ligger der i dypet var nærmest ikke-eksisterende. I tillegg hørtes I, I vokalen mer ut som en fugl – ai, ai, noe som rett og slett ødela låten for min del akkurat da. Disse lydene trenger jo riktig klang for å bli en riktig del av det fullstendige lydbildet! Men jeg har hørt at Bambie Thug kan gjøre det bedre, så håper
og tror at alt dette er i orden under Eurovision. Ellers er dette bidraget alt jeg trenger, og jeg tror også denne lett glir inn i min all time topp 10! Dette er faktisk en låt jeg ville lagt rett inn i spillelista til vanlig (altså om jeg hørte den helt tilfeldig utenom Eurovision-verdenen), og jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange andre Eurovision-låter som hadde klart det tidligere.
Helt på tampen er jeg også nødt til å kommentere at Bambie Thug heller burde brukt imperio istedenfor avada kedavra når det faktisk er snakk om en konkurranse. Det vil tross alt fungere mye bedre for å sanke stemmer enn avada kedavra – sånn hvis man først skal benytte seg av en unforgivable curse liksom. Dreper man alle er det jo ikke igjen noen til å stemme!