Jeg fikk se Eurovision i arenaen for første gang

Det er dagen etter første semifinale. Jeg fikk oppleve å se et Eurovision-show fra arenaen for aller første gang. Og det var ikke bare et prøveshow, det var den faktiske sendingen som ble direktesendt til millioner av TV-seere over hele Europa, og hvor jeg fikk se ti artister kvalifisere seg til finalen. Jeg er så utrolig takknemlig for å ha opplevd det, pluss at jeg skal få oppleve det en gang til i morgen kveld under semifinale to.

Det beste med kvelden i går må helt klart være atmosfæren. Å sitte i arenaen med masse andre mennesker som elsker Eurovision akkurat like mye som det jeg gjør selv. På vei inn ble jeg stående og snakke litt med en fra Frankrike, og da jeg var inne i arenaen satt jeg ved siden av to jenter fra Australia og kunne se flagg fra Kroatia, Luxembourg, Kypros og Portugal bare på det lille området rundt meg. Ellers i salen så jeg flagg fra mange flere forskjellige land. Det er en helt fantastisk følelse av fellesskap. Å vite at vi er fra så mange ulike steder, men samles alle i samme arena fordi vi har samme lidenskap. Det er mye dritt som foregår i verden nå, men samtidig ser man så mye fint samhold mellom folk.

I tillegg var det gøy å kunne sitte og gi artistene applaus. Juble for de som gikk videre. Heie litt ekstra på de jeg selv likte aller best. Se gleden blant fansen rundt meg når land ble ropt opp som finalister. Husker spesielt godt da Portugal ble lest opp og noen portugisere som satt litt bortenfor meg hoppet opp med store portugisiske flagg og var fulle av glede over at Iolanda var videre.

På toget tilbake til København ble jeg sittende med flere fans fra Australia. Jeg snakket litt med dem og fikk en ganske trivelig samtale. Heldigvis tok de det greit at Electric Fields ikke gikk videre, og syntes bare det var gøy å få oppleve Eurovision etter å ha reist Jorden rundt for å komme til Sverige. Nevnte nå for dem at jeg elsket Voyager i fjor og stemte på dem, noe de syntes var veldig gøy å høre.

Det er kvelder som i går som får meg til å tenke over hvorfor jeg elsker Eurovision. Det er bare noe med konseptet når så mange land forenes av musikk, og mennesker fra hele verden kommer til samme by fordi vi deler den samme kjærligheten for Eurovision. Jeg gleder meg masse til i morgen kveld for å kunne få oppleve akkurat det samme igjen.

Avslutter innlegget med videoen av da finalistene ble ropt opp i går, og tenker tilbake til at jeg var en av de flere tusen som satt i salen og jublet.