Topp 10 Eurovision-låter fra Sveits

Foto: Alma Bengtsson / EBU

Det var Sveits som vant årets Eurovision Song Contest. Etter å ha oppnådd 591 poeng, ga Nemo landets tredje seier med sin låt «The Code». Sveits har en lang og interessant Eurovision-historie. De arrangerte den aller første konkurransen i Lugano i 1956, tok selv seieren på hjemmebane med Lys Assia, og har siden vært en jevnlig deltaker i konkurransen tross både oppturer og nedturer. Men hvilke låter var det som kom høyest oppe, og hvilke kvaliteter husker vi Sveits beste bidrag for? La oss ta en titt på Sveits sine ti beste resultater gjennom alle disse årene.

10. Franca di Rienzo – Nous aurons demain (1961)

3. plass, 16 poeng

Vi starter med en liten godbit fra Eurovisions eldste dager. I 1961 tok Franca di Rienzo en tredjeplass med bidraget «Nous aurons demain», en låt som føles både typisk og tidsriktig for det tidlige 60-talls Eurovision, uten at det blir for kjedelig. Introen er pompøs og drar deg rett inn i låten, og melodien har en veksling mellom rolig og fengende som passer veldig godt, samtidig som Franca skaper en litt mystisk stemning i det refrenget begynner. Ikke overraskende at den havnet på pallplass i 1961.

9. Arlette Zola – Amour on t’aime (1982)

3. plass, 97 poeng

Nicole tok en overlegen seier for Tyskland i 1982, men litt lenger nede på pallen finner vi sveitsiske Arlette og låten «Amour on t’aime». Her får vi ganske enkelt en veldig fin melodi, samtidig som man får litt moderne Eurovision-karakteristikk kombinert med det gode, gammeldagse Eurovision-bidraget. Arlette byr på koreografi ved å danse i en rød kjole det er lett å feste øynene på, mens koristene står i bakgrunnen og gjør sin greie. Kanskje ikke det mest spennende vi har fått fra Sveits, men fortsatt en sterk tredjeplass fra 1982-årgangen.

8. Annie Cotton – Moi, tout simplement (1993)

3. plass, 148 poeng

I 1993 tok Annie Cotton en tredjeplass, noe som skulle bli Sveits eneste topp fem-plassering på mange, mange år. Heldigvis var det en velfortjent tredjeplass, så sveitserne hadde noe å være stolte av i de mange årene med begredelige resultater som fulgte på. Oversatt til norsk betyr låten «Bare meg», en tittel som passer til Annie sin opptreden. Hun stod alene på scenen og gjorde jobben helt på egenhånd. Rå sangstemme og imponerende selvsikkerhet til å ikke engang ha fylt atten år på tidspunktet. Orkesteret i bakgrunnen gir melodien et skikkelig løft, og «Moi, tout simplement» blir ingenting annet enn tre minutter med det aller beste 90-tallets Eurovision har å by på.

7. Gjon’s Tears – Tout l’univers (2021)

3. plass, 432 poeng

Etter flere år med skuffende resultater, bestemte Sveits seg for at tiden var inne for å satse på en ny Eurovision-strategi. Luca Hänni tok landet til en fjerdeplass i 2019, men det var Gjon’s Tears som skulle gi landet en etterlengtet pallplass og juryseier med sin «Tout l’univers» i Rotterdam 2021. Låten står sterkt alene som den emosjonelle popballaden den er, men Gjon gjør mesteparten av jobben på scenen. Imponerende vokal og scenetilværelse, og et spennende sceneshow få hadde sett for seg på forhånd. Uten konkurranse fra Måneskin og Barbara Pravi, kunne han lett vunnet Eurovision i et annet år.

6. Lys Assia – Giorgio (1958)

2. plass, 24 poeng

Som jeg skal komme tilbake til senere, vant Lys Assia den aller første Eurovision-finalen i 1956, men hun sa seg absolutt ikke ferdig med det, da hun i 1958 kom tilbake for tredje året på rad. Vi kjenner alle til Loreen og Johnny Logan som de to artistene som har vunnet Eurovision mer enn én gang, men Lys Assia kunne fort ha nådd den bragden hun også. Låten «Giorgio» kom på andreplass i 1958, hvor den til og med slo italienske «Nel blu dipinto di blu (Volare)» som ble en hit over hele verden etterpå. «Giorgio» er en fengende og morsom liten greie hvor Lys synger om å ta med seg flørten Giorgio på restaurant for å spise risotto og polenta. Vi har hatt mange kjærlighetssanger i Eurovision, men egentlig ikke så mange hvor det synges om hva man vil spise med kjæresten. Med andre ord et friskt pust blant alle bidragene vi har fått om romantikk.

5. Esther Ofarim – T’en va pas (1963)

2. plass, 40 poeng

Esther kommer med en perle av en låt i 1963, og det er ikke så vanskelig å se hvorfor «T’en va pas» ble nummer to. Låten har kanskje blitt litt overskygget av dramaet som utspilte seg på slutten av avstemningen, hvor Norge ble anklaget for å hjelpe Danmark til seieren, men så er det jo ingen hemmelighet at begge landene gjorde seg fortjent til å ligge i toppen dette året. Esther har en fantastisk stemme, og melodien er behagelig å høre på. Det er akkurat en sånn låt man gjerne vil ha fra de aller tidligste Eurovision-årene. En rolig låt som setter stemningen, og som ikke drukner blant mange andre chansons og ballader fra denne epoken.

4. Daniela Simons – Pas pour moi (1986)

2. plass, 140 poeng

Det gikk nesten for Sveits i 1986, men ungjenta Sandra Kim ble for sterk til slutt. Daniela har en veldig god sangstemme, og hun viser seg som en komfortabel dame bak pianoet. Har den likhetstrekk til typiske Eurovision-ballader vi har hørt flere ganger før? Absolutt, men det behøver ikke være negativt hvis alt funker. «Pas pour moi» er også en av de gamle Eurovision-klassikerne som høres helt fantastisk ut med orkesteret i bakgrunnen. Helt klart verdt en lytting!

3. Lys Assia – Refrain (1956)

1. plass

Sveits vant den aller første Eurovision-finalen i 1956 med Lys Assia og låten «Refrain». Gjennom å være en låt i chanson-sjangeren, har den flere likhetstrekk til 50-tallets ESC, men samtidig særegen nok til at den ikke forsvant i mengden. Sangstemmen til Lys passet perfekt til låten, koristene i bakgrunnen ga litt ekstra stemning, og Lys var en dyktig og selvsikker vokalist de gangene hun entret scenen. Kanskje ikke så rart at hun ble gjenvalgt som den sveitsiske deltakeren de to påfølgende årene også? Lys gikk bort i 2018, men vil for alltid huskes som en Eurovision-legende.

2. Nemo – The Code (2024)

1. plass, 591 poeng

«The Code» trakk allerede til seg oppmerksomhet under lanseringen, og Nemo ble raskt en av forhåndsfavorittene til å vinne Eurovision i Malmö. Noen var skeptiske i begynnelsen, men da Nemo fikk vist frem sitt talent på scenen, ble det virkelig ingen tvil om at dette ville være en soleklar vinnerkandidat. Hvor ofte får du en låt hvor rap og opera kombineres, hvor artisten hopper opp og ned og spinner rundt på en disk, og fortsatt klarer å levere en imponerende vokalprestasjon? Juryene lot seg imponere sterkt så 12-poengerne rant inn, før Nemo til slutt fikk nok poeng fra TV-seerne til å ta seieren hjem til Sveits. Nå gleder vi oss til Basel eller Genève 2025!

1. Céline Dion – Ne partez pas sans moi (1988)

1. plass, 137 poeng

Det er vel ingen tvil om at Céline Dion fortjener førsteplassen som Sveits sin beste deltaker noensinne. Etter en høydramatisk avstemning hvor Céline vant med ett poengs margin ned til Storbritannia på andreplass, fikk landet sin andre seier med «Ne partez pas sans moi». Céline fikk etter seieren en fantastisk karriere, og regnes sammen med Abba som den aller mest suksessrike Eurovision-vinneren gjennom tidene. Over hele verden er hun kjent for låtene sine, har vunnet flere priser og musikken har blitt brukt i ulike filmer og tv-serier. Nylig imponerte hun alle med sin opptreden under åpningen av sommer-OL i Paris, og flere Eurovision-fans spekulerer om det nå kan være mulighet for å se Céline under Eurovision i mai igjen. «Ne partez pas sans moi» er hvert fall en strålende Eurovision-vinner som vi gjerne sier ja til et gjensyn med i 2025.

Hvilken låt fra Sveits er din favoritt?

Legg igjen en kommentar