Albania debuterte i Eurovision Song Contest i 2004, og har siden vært en trofast deltaker i konkurransen. Landet har sendt litt av hvert av både pop og rock, men er vel mest kjent for balladene sunget av kvinnelige solister. «Litt av hvert» er også et begrep man kan bruke om Albania resultatmessig. Landet har både funnet seg selv på topp ti, vært langt unna å kvalifisere seg, og veldig ofte fått midt på treet-plasseringer i finalen.
Albania har hvert år brukt sangkonkurransen Festivali i Këngës til å velge sin Eurovision-låt og deltaker. Programmet har en lang tradisjon i Albania, og til tross for at landet ikke debuterte før i 2004, har Festivali i Këngës holdt på i nesten like mange år som selve ESC. Men spørsmålet er om Festivali i Këngës (eller forkortelsen FiK som jeg vil bruke i denne artikkelen) egentlig funker som albansk utvelgelse? Albanske og utenlandske Eurovision-fans har kritisert programmet for å være gammeldags og utdatert, mens andre ser på det som litt av sjarmen med FiK. Er altså tiden inne for at den albanske kringkasteren RTSH prøver noe nytt, og hva bør de i så fall gjøre?
Festivali i Këngës sin historie
Festivali i Këngës në RTSH ble arrangert for første gang i 1962, og gjennom kommunistårene fant konkurransen seg flere ganger i sentrum for kontroversielt drama. Under diktator Enver Hoxha, var det strenge regler for hva slags type musikk som skulle være med, og flere artister ble politianmeldt på grunn av bidragene sine. Det kunne være noe så enkelt som at noen uttalte et ord i sangteksten feil, eller som i 1972 da hele organisasjonen ble ansett til å være folkets fiende av diktator Hoxha, og at festivalen promoterte verdier som var skadelige for Albania. Mihal Luarasi, daværende sjef for FiK, ble arrestert og satt i fengsel i seksten år. Først da kommunismen falt, ble reglene mindre strenge, og Albania åpnet seg mer for innflytelser fra verden utenfor, bl.a. vestlige land. Da var ikke veien lang til deres første deltakelse i Eurovision Song Contest.
I 2004 var Albania klar for Eurovision-scenen, og landet ville vise at de overhodet ikke lenger var det lille, lukkede Balkan-landet, men nå et land som var åpne for modernisering og utvikling. Anjeza Shahini ble Albanias første deltaker, og låten «The Image of You», en enkel og fengende poplåt om kjærlighet, fikk en 7. plass i finalen. Albania kunne vel knapt fått en bedre Eurovision-debut.
FiK brukes fortsatt i dag som utvelgelse til Eurovision Song Contest. Til tross for at Albania startet med en moderne og tidsriktig poplåt, forbinder mange av oss Albania med det som ofte omtales som en litt utskjelt og gammeldags sjanger: De kvinnelige solistballadene. Selv om flere av disse bidragene har fått sine tilhengere, er det også mange som syns Albania er et av de mer kjedelige forutsigbare landene vi har. Hvert år når Albania har hatt FiK, og en ballade sunget av en kvinne står igjen som vinneren, er det få Eurovision-fans som lar seg overraske.
De albanske balladene
Albanias aller beste Eurovision-resultat noensinne er nemlig en FiK-ballade. «Suus» av Rona Nishliu fikk en femteplass i 2012, og slo flere andre bidrag som hadde hatt større favorittstempel på forhånd. Juryene og TV-seerne lot seg imponere av Rona sin helt utrolige stemme, og at hun ga alt av følelser i de tre minuttene hun stod på scenen. Det var en ballade som gjorde et inntrykk på de som fikk høre den. Selv om få skjønte teksten, var det likevel nok kraft i Ronas vokal og scenetilværelse som gjorde at «Suus» falt i smak.
Det samme kan man også se i de andre albanske balladene som kvalifiserte seg til finalen. Jonida Maliqi (2019), Anxhela Peristeri (2021) og Albina & Kelmendi-familien (2023), leverte alle sceneopptredener som gjorde at TV-seerne ble imponerte nok til å stemme låtene videre til finalen. Ikke bare ga alle solide vokalprestasjoner, men balladene hadde også tydelige etniske preg som gjorde at de skilte seg ut.
Men så dukker det jo opp et problem. Det er langt ifra alle de albanske balladene som gjorde sterke inntrykk på TV-seerne. Besa var nesten sist i semifinalen i Malmö, heller ikke Eneda Tarifa (2016) eller Lindita (2017) fikk til å kvalifisere seg. Mange har pekt på hvordan disse balladene ble framført på engelsk, mens balladene som gikk til finalen, ble værende på albansk. Vi har sett en tendens hvor Albania lykkes når de sender låter på originalspråket enn når FiK-vinnerne oversettes. Sist gang Albania kvalifiserte seg med en FiK-vinner som ble oversatt til engelsk, var helt tilbake i 2010 med Juliana Pasha. «I’m Alive» er det eneste engelskspråklige bidraget Albania har gått til finalen med siden, og dette var en låt som ble internt valgt.
Hva mener albanerne selv?
I desember fulgte jeg en hel finale i FiK for første gang, og kan trygt si at konseptet skilte seg ut fra andre nasjonale finaler. Med live-orkester, overvekt av ballader, og et publikum kledd opp i dress og finklær som klappet pent og rolig etter hver låt, føltes det ut som å være tilbake til Eurovision fra før årtusenskiftet. På en måte hadde det en sjarm ved seg, og det er akkurat det mange Eurovision-fans liker med FiK, det er så annerledes fra alt vi forbinder med ESC på 2020-tallet.
Spørsmålet er jo bare om albanerne selv liker formatet til FiK, og etter å ha lest rundt på diverse forum og sett ulike reaksjoner, er svaret nei. I etterkant av finalen jeg så i desember, kom jeg over et Reddit-innlegg hvor en albansk fan beskrev hvordan kringkaster RTSH gjør fint lite for å gjøre FiK til å være et underholdende tv-program. Mistanker om korrupsjon bl.a. gjennom kåringen av vinner, lav kvalitet på låtene, pluss dårlige programledere og en komiker ingen fant underholdende. Juryvinner Mal Retkoceri ble buet på da han kom på scenen, og Eurovision-deltaker Besa ble møtt med mager applaus fra publikum. Besa skal visstnok ha sterke tilknytninger til den albanske regjeringen, mens Mal er sønnen til en kjent folkeartist i Kosovo, hvor det raskt dukker opp mistanke om enten favorisering fra juryen eller at moren til Mal har vært i kontakt med juryen på forhånd.
Jeg har tilbrakt mye tid på ulike Eurovision-forum i flere år nå, og har også gjort flere egne bemerkninger om FiK. I 2018 hørte jeg gjennom alle bidragene på Youtube, men la merke til at det var særdeles lite aktivitet i kommentarfeltet fra lokale albanere, og at låtene egentlig ikke fikk noe mer enn noen få tusen treff. Sangene var heller ikke å finne på Spotify, så RTSH sin Youtube-kanal var det ene stedet man kunne høre gjennom bidragene. Altså var det kun de mest ivrige Eurovision-fansene som satt og hørte på FiK-låtene. Jeg har snakket med andre albanske ESC-fans, og fått høre hvordan FiK har gått fra å være høydepunktet i albansk musikk, til å nå være noe de færreste bryr seg om. En enorm kontrast til MGP og Melodifestivalen her i Skandinavia som både skaper engasjement, og har låter som lett finner veien til radiostasjoner og topplistene på Spotify.
Tid for forandring?
Jeg tenker det kan være lurt av RTSH å tenke over hvilken Eurovision-strategi de skal gå for videre. Det er fullt forståelig om det sitter langt inne å legge ned FiK, det er tross alt en musikkfestival som har pågått siden 1962 og har spilt en viktig rolle i albansk kulturhistorie. Ikke sikkert det er nødvendig å legge ned FiK heller, men kanskje tiden er inne for å se på alternative måter Albanias Eurovision-deltaker skal velges ut.
Nå har det seg slik at et annet land benytter seg av en ganske så lik Eurovision-strategi som det Albania gjør, men med mye bedre hell. Sanremo-festivalen i Italia har eksistert siden 1951, og brukes hvert år til å velge Italias deltaker til Eurovision. Vi finner flere likhetstrekk til FiK, som live-orkester, et pent og pyntet publikum, en finale som varer i mange timer, og hvor man ofte kan få inntrykk av å være tilbake i Eurovision-atmosfæren fra før 2000-tallet. Men nå får jo faktisk Italia gode resultater i Eurovision hvert år, mange Sanremo-låter blir store hits i tiden etter finalen, Italias aller beste artister er med i konkurransen, og millioner av italienere ser sendingene hvert år. Den italienske kringkasteren Rai klarer å skape en moderne vri på en gammel tradisjon. Du føler du sitter og ser på noe som foregår på 2020-tallet for låtene og produksjonen bærer ingen preg av å være utdatert.
Når man ser på hvordan Italia får det til, ser vi at FiK så absolutt kan funke som utvelgelse til et moderne Eurovision-event. RTSH trenger sannsynligvis bare å korte ned på antallet rolige og gammeldagse ballader, oppfordre de mer populære artistene til å melde seg på, og være mer åpne i hvordan resultatet avgjøres. Det er et steg i riktig retning at TV-seerne nå bestemmer hvem som representerer Albania i Eurovision, men det hjelper ikke stort når det eneste vi får vite er hvem som har vunnet, og det fortsatt florerer rykter om at vinneren er forhåndsbestemt.
Samtidig kan også den albanske delegasjonen se på tidligere resultater for å se de gangene de har fått det til. Jeg nevnte tidligere at de albanskspråklige balladene oftere har kvalifisert seg enn de engelskspråklige, så om RTSH ønsker å fortsette med FiK-balladene sine, får de nok en stor fordel ved å ikke oversette vinnerlåtene til engelsk. Det er nemlig det mange Eurovision-fans har påpekt, en oversatt FiK-ballade blir fort bare en av mange ordinære Eurovision-ballader som drukner i mengden, men en albansk ballade med etnisk preg, blir ofte noe helt eget og skiller seg ut. Albansk er tross alt et helt eget språk som tilhører en egen gren uten å ha nære tilknytninger til andre europeiske språk. Dette blir ofte en fordel for Albania, siden mange som følger med på Eurovision, finner det språklige mangfoldet interessant. En engelsk ballade får bare ikke til det samme.
Avslutningsvis kan jeg nevne at jeg selv liker FiK, hvert fall på en måte. Jeg syns det ofte er med fine sanger, og en og annen rockelåt jeg syns er kul. Likte veldig godt Besa sin vinnerlåt på albansk, men «Titan» på engelsk mistet jeg fort interessen i. Det er også noe koselig med at FiK pleier å arrangeres i dagene rundt julaften, og siden jeg liker både jul og Eurovision veldig godt, så er det koselig med en ESC-relatert juletradisjon. Men hva hjelper det når albanerne selv er uinteressert, og de gode Eurovision-resultatene uteblir? Det har gått tolv år siden «Suus», og siden har ikke Albania kommet seg blant de ti beste i finalen. Med mindre det kommer en ny «Suus», en ballade som virkelig har alt og som imponerer Europa, tror jeg dessverre Albania kan se langt etter sin første seier med FiK som utvelgelse slik den foregår nå.
Tenker du Albania har riktig Eurovision-strategi, eller mener du at Festivali i Këngës bør byttes ut eller få en solid oppgradering som nasjonal finale?
Eurovision Squad 