Årets irske Eurovision-håp tok turen til Oslo på sin Europa-turné i 2024, og vi var til stede for å sjekke stemningen noen måneder etter ESC-deltakelsen.
Turnéens oppvarmer er den ganske så ferske Liverpool-duoen The Darklings, som faktisk er såpass ferske at de enda ikke har gitt ut en eneste låt. Debuten er rett rundt hjørnet, og 18. oktober slipper de sin første låt EAT HIS HEART. Å varme opp for Bambie Thug virker som en super start på karrieren, da publikum så ut til å falle for disse to vennene som kjørte hardt på med enkle koreografier til musikk som jeg har lyst til å kalle for en god blanding av elektro, pop, trash, metal med en god dose gayness på toppen. Det musikalske comebacket til Jeffree Star kan få seg en stor utfordrer her for å si det sånn. Etter en halvtimes tid med oppvarming hadde jeg god tro på stor stemning i lokalet på tross av at John Dee var langt ifra fullt denne kvelden.
En god time etter The Darklings går av entrer Bambie Thug scenen. Dessverre fikk jeg en liten følelse av at timen mellom oppvarmer og høydepunktet ble litt vel lang for en del av publikum, og selv om jubelen var tilstede da Bambie Thug kom på ble nok den nylig slupne åpningslåta Hex So Heavy mottatt med litt mer laber stemning enn jeg hadde sett for meg på første låt. I snakk med en annen publikummer i etterkant fikk jeg også bekreftet at ventetiden opplevdes som litt vel lang. Og på tross av at Bambie Thug nailet en av sine eldre låter NECROMANCY rett etterpå følte jeg ikke at stemningen kom ordentlig på plass før den fjerde låta, Kawasaki (I Love It), kom på. Det skal sies at stemningen i starten ble holdt oppe av at The Darklings tok av seg høye hæler og sto i tøfler og rocka ut midt blant publikum fra start til slutt av konserten. Siden lokalet ikke var fullstappet ga det også en slags vibe av at vi alle var der samlet som venner på en litt større fest, og en slik nær følelse er det ikke gitt at man kan få på konsert.
Midtveis i konserten gjør Bambie det de har blitt kjent for den siste tiden, å snakke høyt om Palestina. Låta Children Should Be Laughing ble dedikert til barna i Palestina og på et vis føltes dette øyeblikket som et slags høydepunkt i konserten ved at publikum ble stående helt i stillhet og lytte.
Det tok noen låter senere før publikum var helt tilbake i full party-stemning, men etter en dance-break med en av danserne og Bambie kom på igjen til Egregore var publikum helt med.
Bambie har ikke det lengste repertoaret, men da låtene er såpass korte er de god på å holde koken igjennom alle de siste låtene. Før avslutningen med årets Eurovision-bidrag fikk vi også en liten smakebit på en kommende låt som skal slippes nå i oktober.
Alt i alt skal det sies – vi kosa oss!
Eurovision Squad 