Eurovision 2025: Tinas topp 10!

Så var vi kommet til topplistene for 2025 (hvis du vil publisere din liste her hos oss kan du også gjøre det – bare send oss en DM i sosiale medier). Jeg hadde nok en større opptur da det gjaldt låtene i fjor enn i år, men det er absolutt noen i år også som jeg virkelig liker. Så skal det også litt til å faktisk klare å få flere låter fra samme år på en all-time favorittliste slik jeg fikk det i fjor, så det er litt å sammenlikne med også. Dessverre preges nok 2025 sesongen (i mine øyne) av at mange henger seg på en eller annen trend. Som man kan lese flere steder i lista mi så setter jeg mye pris på flere av disse låtene fordi de oppleves ekte og unike, noe jeg ikke føler om så mange låter ellers i år. Min topp 2 i år er kanskje der jeg kjenner at det virkelig er låter jeg liker godt.

Som jeg alltid gjør vil jeg også nå påpeke at dette er en personlig topp 10, og ikke hvordan jeg tror resultatet kommer til å se ut på noen som helst måte, kanskje heller helt motsatt. Topplisten min i år føles annerledes enn den har gjort tidligere år, men det er som alltid mine egne ærlige meninger om årets låter.

10.
Tyskland
Abor & Tynna
Baller

Jeg er litt smått usikker på 10. plassen min, men fordi denne dukker opp i hodet mitt støtt og stadig, så vinner den over mange andre allikevel. Det er noe med denne låta som bringer opp nostalgien i meg. Jeg er tilbake på sent 90-tall/tidlig 2000-tall og hører denne på en eller annen musikk-kanal. Musikk har vært det største i livet mitt i alle år, og musikk som tar meg tilbake til barndommen treffer derfor veldig. Jeg sliter også med å finne ord på hvorfor den frir så til nostalgien i meg. Jeg visualiserer frutiger aero estetikken (som jeg elsker) når jeg hører denne, men sånn egentlig er jo musikk som skal minne om det noe helt annet enn hva denne låta er. Det overrasket meg også at denne i det hele tatt vant i Tyskland, da jeg syns det var mye annet i denne nasjonale finalen som jeg trodde fridde mer til både jury og publikum.
Samtidig må jeg være ærlig på at denne låta ikke gjorde seg veldig godt live, med både usikker og sur vokal til tider (igjen – overrasket over at den vant), men jeg har håp for at de treffer bedre på fremføring i ESC. Uansett vil jeg nok si at det finnes sterkere låter enn denne lenger ned på lista mi, men Eurovision handler om hva som treffer deg, og denne treffer som sagt noe nostalgisk og mer personlig for min del enn de andre låtene som ikke nådde opp til min topp 10.

9.
Aserbajdsjan
Mamagama
Run With U

Ofte kan jeg falle for Aserbajdsjan sine bidrag de gangene de ikke prøver å falle inn i noe «typisk ESC», men når det heller føles som om de tørr å kjøre sin egen greie. Det gjorde de i fjor, og jeg føler at de til dels også gjør det i år.
Låta i seg selv er litt utypisk meg å like, da jeg lett kan bli irritert av lys vokal, men den traff meg allikevel umiddelbart da jeg hørte den og har klart å holde seg inne på min topp 10. Det er veldig mye pop her, men på et vis som gjør at jeg opplever det som ekte og ikke noe som er skapt for å bare gjøre det bra i Eurovision, slik man ofte kan se en tendens til. Den har en bridge som setter seg og som, for min del, oppleves som noe catchy som faktisk skiller seg ut i år, blant mye annet jeg opplever som forsøker seg på å «passe inn i ESC».
Så er det også alltid spennende med låter som man ikke har fått live enda, og jeg aner ikke hva delegasjonen har i tankene for denne på Eurovision-scenen. Jeg kan brått endre mening om denne live, men her og nå er studioversjonen inne i min toppliste for året.

8.
Armenia
PARG
SURVIVOR

Armenia treffer meg i år med en vibe som setter meg i konsert-humør. Det er noe arena-rock over det hele, selv om låta i sin helhet er godt innenfor pop-sjangeren. Jeg liker studioversjonen mye bedre enn liveversjonen nettopp fordi studioversjonen oppleves som en låt som lener seg mer inn i rocken, mens liveversjonen føles veldig «tilpasset» til et mer typisk Eurovision-publikum. Og for all del, det er mye mulig de vinner seg mer på det med tanke på poeng og plassering. Allsang-faktoren er også der, og selv om det ikke alltid er min store personlige favoritt, så er nok også dette et smart move å ta i ESC.
Vokalen sammen med arena-rock viben jeg får gjør at jeg med litt godvilje kan høre litt av disse unge punk-rock bandene jeg vokste opp med på tidlig 2000-tall, så litt på samme måte som Tyskland er dette også et bidrag som spiller på nostalgien i meg.

7.
Sverige
KAJ
Bara bada bastu

Jeg elsker virkelig at Sverige går litt ut av gamle vaner i år. Sverige har gjort mye godt for Eurovision, men jeg føler også at det er kjedelig at svenskene ofte sitter på «fasiten» av hva en ESC-låt og -fremføring skal være. Det at de har stått så trygt i det i mange år og nå tørr å kjenne på følelsene sine og ikke bruke hodet syns jeg er et veldig positivt tegn til Eurovision sin vekst. Musikk skal ikke ha en oppskrift (don’t come for me, det er bare min ærlige mening)! KAJ klarer å sjarmere folket, og for å vinne folket må man også bli godt likt – ikke bare ha en låt folk liker. Her vinner de stort, og det var også slik de vant meg.
Ved første lytt til Bara bada bastu syns jeg det var en helt standard moro-låt, og minnet meg om Melodifestivalens helt middels suksessfylte Samir & Viktor. Men da man ser de live og de klarer å vise personlighetene sine til akkurat denne låta så er liksom helheten der og man skjønner hele greia. Det oppleves som ekte og gøy, og at de rett og slett bare gjør sin egen greie. Det at Sverige rett og slett har klart å sjarmere seg inn i min toppliste i år hadde jeg ikke sett for meg, men sånn ble det. Og jeg blir absolutt ikke lei meg om Sverige skulle klare å vinne igjen i år.

6.
Portugal
NAPA
Deslocado

At Portugal skulle snike seg så høyt i min toppliste i år er kanskje årets store overraskelse for min del. Jeg elsket Portugal sin nasjonale finale i år, og de hadde også med en av låtene jeg har likt best noen gang i noen Eurovision-sammenheng. Deslocado var absolutt ikke en av mine store favoritter i den nasjonale finalen, men har allikevel vokst såpass mye på meg over tid at den har kommet seg helt opp på årets 6. plass. Den er behagelig, bygger seg rolig opp og har med instrumental-elementer som setter seg i hodet mitt og som jeg stadig nynner på uten å helt huske hvilken låt det er. Jeg har flere ganger tatt meg i å prøve å finne ut hvilken låt det er, ikke dratt koblingen til Eurovision-universet i det hele tatt og derfor lett etter låta i flere andre spillelister uten å finne den før jeg kommer på at den faktisk er med i ESC i år. Derfor vil jeg kalle det en utypisk ESC-låt, som mest sannsynlig ikke kommer seg så mye lenger enn høyt opp i mine spillelister for året. Den er nok nærmere min personlige smak utenfor Eurovision enn mange andre låter i år.

5.
Østerrike
JJ
Wasted Love

Vinner Østerrike i år? Hvis ikke så er jeg i det minste ganske sikker på at de vinner juryen om JJ klarer å naile vokalen live. Det eneste jeg vel ikke liker med Wasted Love er at det føles som om den er et år for sent. Det oppleves litt som å leve på hypen til fjorårets vinner og gjøre det samme, men bedre. For jeg mener at Wasted Love er bedre enn The Code, men den blir allikevel sammenliknet med The Code siden den er et år i etterkant. Jeg tror Østerrike kan gi oss et uforglemmelig øyeblikk i årets Eurovision og med det riktige showet vil denne virkelig skrives inn i historiebøkene. Så kommer spørsmålet om den er nok av en «hit», litt som det også ble snakket om angående fjorårets vinner. Den er stor, mektig og «perfekt» inne i et univers som Eurovision og som en spektakulær sceneopptreden, men absolutt ikke like radiovennlig som flere andre låter i år. Men igjen, credit where it’s due, Wasted Love er soleklart en av årets største låter.

4.
Sveits
Zoë Më
Voyage

Enda en gang i år skulle jeg bli overrasket over meg selv. Jeg er stort sett ikke den som lettest faller for ballader. Spesielt ikke i ESC, hvor det ofte føles som et slags publikumsfrieri som er litt sneaky. Så kom Sveits med sin låt og den satte seg i hjernen ved første lytt. Det er det virkelig ikke ofte skjer med meg og ballader. Igjen må jeg snakke om dette med at en låt føles ekte og autentisk. Zoë Më klarer å synge den på en måte som gjør at jeg tror på at dette kommer fra henne. Det føles ikke som noe lureri, som noe som er laget for å fange Eurovision-publikummet. Det føles som noe som eksisterer for seg selv også får vi lov til å ta del i det. En av få ballader i Eurovision sin historie som har klart å sette seg inn i historien for min del.

3.
Italia
Lucio Corsi
Volevo essere un duro

Da Italia endte opp med å sende sin 2. plass istedenfor 1. plass i Sanremo i år ble jeg veldig glad. Volevu essere un duro var en av mine største favoritter i år og jeg visste umiddelbart at denne ville komme høyt på årets liste for min del. Fra første sekund av denne låta visste jeg at det var en av mine favoritter, og en av disse roligere låtene som klarer å gjøre seg bemerket og ikke bare falle inn i mengden av ballader eller «pene låter». Det jeg ikke visste den gang var hvor mye den ville vokse på meg også, for bare et par dager siden hadde jeg den på 5. plass, og nå er den faktisk i min topp 3. Jeg tror imidlertid at dette blir en endelig plassering, da mine topp to har vært stødige øverst hele veien.

2.
Litauen
Katarsis
Tavo akys

Så til en av mine store favoritter. Nå har Litauen en tendens til å være med i mine topp 10, og det klarer de også i år. Litauen sin nasjonale utvelgelse pleier alltid å være en av mine favoritter, og i år var intet unntak der heller, men jeg hadde absolutt ikke trodd at Tavo akys som var en av mine største forhåndsfavoritter kom til å faktisk vinne! Denne låta har så mange elementer jeg er glad i da det kommer til låter jeg hører på utenfor Eurovision, og jeg elsker at jeg får se det i denne sammenhengen også. Oppbyggingen er treg, men det vokser stadig og vi får så til de grader igjen for det mot slutten. Igjen har vi også enda en låt som klarer å fortsette å vokse på meg. Jeg gleder meg til å få se det live i Eurovision!

1.
Albania
Shkodra Elektronike
Zjerm

Hvem hadde trodd at Albania ville være min favoritt i 2025? I hvert fall ikke jeg. Jeg har vel knapt hatt Albania med på min toppliste noengang. Men så skjedde det altså. Jeg kan ofte like låter i den nasjonale finalen i Albania, men de blir aldri valgt. I år valgte de til min forferdelse min største favoritt som jeg kanskje noengang har hatt fra Albania. Og denne også vokser stadig på meg, jeg liker alle elementer og hvordan det føles albansk og som noe helt annet enn hva noen annen velger å sende i år. Jeg har snakket mye om ekte og unikt på lista mi i år, og denne topper det hele for meg innenfor der. Midt oppi alt dette særegne og spesielle klarer de også å servere det som føles som en hitlåt. Den er spesiell, men samtidig iørefallende, catchy og enkel for de fleste å forstå. Bruken av sample pad gir låta en helt egen stemning igjennom hele, og hvis de klarer å forsterke den også visuelt i Eurovision tror jeg dette kan bli enda kulere enn det vi allerede har fått sett live. De MÅ bare rette bruken av lys etter denne bassen.
Dette blir kanskje den første og siste gangen jeg har Albania på topp hvis man regner med min smak historisk sett, men snakk om at Albania klarte å virkelig treffe meg da de først gjorde det!