Vi fortsetter vår årlige tradisjon med å lytte og synse rundt årets norske birdag. Vi vil som alltid påpeke at vi er ærlige med kjærlighet i bunnen til alt og alle involverte. Vi ønsker rett og slett å fremme våre favoritter, uten å dytte andre ned. Masse lykke til alle sammen, vi heier på dere alle! Bidragene er i alfabetisk rekkefølge etter artistnavn.
Alexander Rybak – Rise
Jesper
Eurovision-legenden er tilbake, og Rise er en slik gladlåt man forventer å få fra Rybak. Jeg liker dette veldig godt, faktisk vil jeg si at det kanskje er det beste alternativet vi har å sende til Wien. Ja, jeg vet at Rise ikke er en ny Fairytale, men dette føles så skikkelig Alexander Rybak ut, og vi vet han er en fyr som kan lage bra liv på scenen. Jeg kjenner litt på en nostalgi tilbake til slutten av 2000-tallet da Rybak vant ESC sist. Nå ble ikke jeg Eurovision-fan før året etter, men jeg tenker på en annen Rybak-låt som jeg likte veldig godt den gangen: Funny Little World, og selv om jeg ikke syns årets låt nødvendigvis likner på den, så ser jeg med en gang for meg 10 år gamle Jesper som hører Funny Little World på radioen. Jeg gleder meg hvert fall til å se dette i finalen på Lillehammer, og håper Rybak kan sjarmere skeptikerne også. Dette er absolutt ikke en dårlig låt.
Tina
Så var dette kjente ansiktet tilbake igjen! Jeg syns det rett og slett står respekt av å skulle delta flere ganger senere i en konkurranse man en gang vant så soleklart. Av de tre låtene Alexander Rybak har hatt med i dette universet syns jeg Rise legger seg i midten. Fairytale står fremdeles som en klassiker og vil fortsette å gjøre det i mange år. That’s How You Write a Song syns jeg ikke noe om i det hele tatt, og Rise faller et sted midt i mellom. Her må jeg bare være så ærlig å si at det i utgangspunktet ikke er en sjanger jeg faller for, så jeg syns det er vanskeligere å få tak i hvilke elementer som er sterkest i låta enn med flere andre låter, men det er mangelen av hit-faktor som gjør at det faller gjennom MGP- og ESC-sammenhengen for meg. Det føles som “typisk Rybak” uten å treffe det allmenne publikum på samme måte som Fairytale klarte. Jeg vil allikevel bare igjen legge vekt på hvor kult jeg syns det er at noen med den suksessen i nettopp dette formatet tørr å prøve seg flere ganger. Jeg har stor respekt for akkurat det. At Rybak klarer å få en god poengsum i den norske MGP-finalen er jeg ganske sikker på, men jeg er ikke like sikker på seier. Mannen er elsket av folket, men er det nok til at han sammen med denne låta klarer å danke ut resten av årets bidrag? Jeg tror ikke det. Ved en eventuell MGP-seier er jeg svært usikker på om Norge vil ta seg til Eurovision-finalen. Allikevel, jeg setter Rise høyere enn That’s How You Write a Song, og den kom til finalen den!
Tone Maria
Jeg er Rybak-fan, og jeg synes det er veldig gøy at han vil komme tilbake til MGP! Som jeg hvert eneste år kommenterer på ett eller annet tidspunkt, så elsker jeg strykere i låter, og her kommer jo kongen av felespill! Jeg synes det er tidvis noen sterke instrumentelle partier på høyde med Fairytale samtidig som at det er en helt annen låt enn Fairytale, og også «That’s How You Write A Song» for den del! Jeg synes det er en herlig energi i låta, og jeg liker veldig godt teksten og dens budskap. Det er kanskje det tryggeste valget å sende Rybak til Eurovision, så da blir jo spørsmålet om dette er året for å kjøre noe safe eller ta en risk? Jeg har ikke svaret ennå for min egen del, og selv om jeg ikke sier nei takk til Rybak, så har han ett par konkurrenter som veldig fort kan stikke av med min stemme.
emma – Northern Lights
Jesper
Av de ni låtene vi har i årets MGP-finale, er kanskje Northern Lights den som føles mest Eurovision-klar. Det er en typisk poplåt som vi har hørt flere ganger i ESC tidligere, men det er en god nok låt og som helt klart vil være verdig som Norges bidrag i år. Emma har en søt og fin sangstemme som passer veldig godt til. Eneste jeg vil pirke litt på er at det kanskje blir litt stereotypisk norsk med nordlys-tema, men da får i hvert fall Europa noe de forventer å høre fra Norge, og det trenger vel ikke være så dumt?
Tina
Jeg syns det er veldig gøy at emma også skal være et navn som faller inn i MGP-verden. Låta er veldig typisk MGP og ESC og glir rett inn i hva man kan forvente. Jeg ser også for meg et helt nydelig sceneshow her som løfter låta enda høyere, og at mange lett vil falle for dette bidraget i år. Allikevel syns jeg dessverre at låta oppleves som litt for typisk og konstruert til et slags MGP-format, som er noe av det jeg selv liker aller minst med låter i nasjonale finaler. Den føles laget til MGP uten å være noe videre spesiell eller unik, og da faller jeg dessverre litt av. For meg er ikke låta i seg selv (uten å ha sett noe liveshow selvsagt, mye skjer der) minneverdig på noen måte, og istedenfor å huske hvordan låta går da jeg leser tittelen begynner jeg heller å nynne på bidraget EMMY deltok med i årets radio-cup. Ikke et veldig godt tegn at jeg husker en låt som ble danket ut i cupen bedre enn en av finalistene, men hey, dette er bare min mening. Jeg har tro på at emma kan få mange poeng den norske finalen, men er faktisk, per nå, usikker på om den ville tatt seg til en Eurovision-finale.
Tone Maria
Jeg synes det er veldig gøy at Emma nå begynner å komme frem mer og mer som en voksen artist. Det er en veldig vanskelig oppgave av en barnestjerne å overbevise om at de også kan være en «voksen» artist, og med unntak av brødrene hennes har vi ikke mange artister i Norge som faktisk har klart det. Jeg synes Northern Lights er en kjempefin og sterk låt. Jeg liker veldig godt hyllesten til det norske, det litt «kalde», norske lydbildet, det kjappe tempoet i låten, oppbyggingen og innslag av den norske teksten. Jeg har så store forhåpninger til et storslått og magisk sceneshow, og hvis Emma og sceneshowet lever opp til forhåpningene mine er det ikke å se bort i fra at det er Emma jeg kommer til å stemme på!
Hedda Mae – Snap Back
Jesper
Hedda har den låten i år som jeg umiddelbart tenker at ville fungert perfekt som en radio-pop-låt, og jeg kan lett se for meg at det blir det MGP-bidraget som finner veien til radiostasjonene etter finalen. Men på Eurovision-scenen tror jeg dessverre låten kan drukne litt om ikke Hedda har et stort og spektakulært sceneshow. Låten er behagelig nok og vil sannsynlig sanke en del stemmer, men noen vinner er det nok ikke.
Tina
Nok en låt jeg faktisk syns er ganske undervurdert og lite omtalt i år. Man skal ikke glemme hvor mye en tydelig bass og rytme har å si i et startfelt med mange andre låter. På samme måte som med mange andre av årets låter føler jeg allikevel at mye lener seg på sceneshow her. Blir det for enkelt show vil nok låta oppleves som flat, selv om den egentlig ikke er det. Samtidig må det balanseres ut og ikke bli for mye, rytmen her er enkel nok å følge i seg selv, så blir det altfor overtydelig kan det lett bli “too much” også. Dette er en typisk låt jeg føler våre naboer i Sverige er svært gode på å stage under Melodifestivalen, så vi vet absolutt at dette er mulig å få til bra i en konkurranse som MGP. I tillegg til Ya Ya Ya, var dette låta som sto seg mest ut for meg første gang jeg hørte alle låtene. Dessverre tror jeg ikke Hedda Mae vil vinne MGP i år, men jeg tror heller ikke hun havner nederst. I en eventuell semifinale av Eurovision tror jeg denne ville hatt en 50/50 sjans til å ta seg til finale, basert på hvilke andre låter som er med i nettopp denne semien.
Tone Maria
Av alle låtene i årets kull synes jeg dette bidraget er blant de hvor artist og låt høres ut til å matche hverandre ekstra godt. Jeg synes vokalen til Hedda Mae og den attituden hun har i studioversjonen i hvert fall passer så godt for låten og sjangeren. Jeg synes låten er utrolig kul og fengende, men til tross for dette opplever jeg også at denne låten har gått litt under radaren min. Hver gang jeg hører på den blir jeg liksom overrasket over hvor fengende den er. Det er kanskje andre låter som fanger oppmerksomheten min mer, men man skal slettes ikke undervurdere enn underdog som denne låten kanskje har blitt for meg!
JONAS LOVV – Ya Ya Ya
Jesper
Akkurat her vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg blir dratt inn i låten med en gang, den er veldig fengende og tror Jonas kan lage bra liv på scenen med dette. Men jeg har ikke så mye mer å si enn det, jeg kunne hatt på låten i bakgrunnen og ville ikke skippet den i en spilleliste, men så klarer jeg ikke helt å bli engasjert i den. Men en kul nok låt å ha med i MGP.
Tina
Fra første lytt var det ingen tvil om at dette var min favoritt, låta alene er så fengende at man lett nynner med og får den på hjernen kun etter å ha hørt et lite klipp, selvfølgelig genialt i denne konkurranse-sammenhengen! Den minner om mye annet, samtidig klarer den å føles unik ved å være så fengende i seg selv. Det er ingen store spennende partier eller elementer, men det trengs heller ikke her. Det som kan være negativt er derimot at ved å være så “rett på” og enkel å huske kan den også bli FOR enkel å huske på. Før i tiden tror jeg denne ville kommet seg høyt opp på resultatlista i Eurovision, men nå som det er såpass mye buzz og fuzz på forhånd er det lett at låta kan dø ut. At hypen rett og slett kommer for tidlig. Her har jeg samtidig tro på at JONAS LOVV kan redde et slikt scenario, rett og slett ved å være en fullkommen artist med påfølgende personlighet og karisma. Ja, MGP og ESC er låtskriver-konkurranser, men sceneshow og også i de senere årene, personlighet, er faktisk en ganske stor del av den fullstendige pakka. Jeg tror Ya Ya Ya har best potensiale av årets MGP-bidrag til å gjøre det bra i ESC, selv om det også kan komme en “sjokk-exit” i semifinalen hvis låta allerede føles “brukt opp” og at den er “garantert videre”.
Tone Maria
Jeg sier ja, altså! Dette er virkelig den energien jeg ønsker meg i årets MGP! Energien i denne låten er så herlig, og jeg har latt meg fenge fra første lytt av låten. Jeg synes det er så godt trøkk i låten, og Jonas synger som ei kruttønne. Fra The Voice har han jo allerede bevist at han kan gi gode opptredener, så dette tror jeg blir et fyrverkeri av et show. Låten er rett og slett kjempekul! Jeg er spent på hvordan siste del av låten blir ettersom det ikke er så mye sang mot slutten, men mest instrumental og koring, så jeg er nok litt smått bekymret for at det kan bli litt for kaotisk, men jeg har jo også god tro på Mona Berntsen og hele teamet som setter opp koreografi og sceneshow, så det er kanskje ikke stor grunn til bekymring. JONAS LOVV er en av de som fort får min stemme!
Leonardo Amor – Prayer
Jesper
Leonardo har en av de mer rolige låtene i år, og med et felt med mye pop og litt rock så kan det fort være en fordel for ham. Jeg syns han har en kjempefin sangstemme, noe som fort kan bli en fordel med tanke på jurystemmer hvis han kommer hele veien til Wien. Prayer er litt kjedelig for min del, men jeg syns likevel det er en godt laget låt som passer veldig godt til Leonardos uttrykk og stemme. I helhet et veldig godt innslag i årets MGP.
Tina
Prayer er årets eneste ballade, og den er også faktisk ganske sterk etter min mening. NRK har tidligere vist at de er gode på å stage roligere låter, og jeg tror faktisk at Leonardo Amor kan overraske ganske så mange i år. Jeg syns rett og slett at den hittil er ganske undervurdert. At årets ballade er en av få låter jeg faktisk kan nynne på er en god ting. Jeg har til og med vært innom tanken at dette kan være en overraskende MGP-vinner. Den kan også ødelegges live, hvis sceneshowet er for lite, enkelt og rett frem. Her må det litt farge og bevegelse til, så vil den nok absolutt bli lagt merke til i årets startfelt! Roligere låter er allikevel noe som er vanskelig å spå i ESC-sammenheng før man har alle låtene klare. Her og nå, blant bidragene som er valgt da jeg skriver dette, vil jeg si at Norge ville hatt en god sjanse til å kvalifisere seg til ESC (med et godt show!) med Leonardo Amor. Samtidig skal det bare et par veldig sterke ballader til fra andre nasjoner, før denne ville falt inn i mengden og ikke skilt seg godt nok ut.
Tone Maria
Leonardo Amor er kanskje den sterkeste vokalisten i årets MGP kull, og han kan skille seg godt ut med årets eneste ballade. Han forteller en veldig sårbar og personlig historie. Og det er nok dessverre mange som kan kjenne seg igjen i hans historie. Det er en stor seier å kunne stå på en av Norges største scener å fremføre denne historien. Jeg synes det er mange musikalske elementer her som er veldig fine med vokalen og formidlingen og pianospillet. Dessverre er det noe som mangler for at jeg blir grepet nok, og det er føles litt urettferdig av meg å si. Jeg har stor respekt for historien, men det er en historie som jeg ikke kan relatere meg til selv, noe som jeg legger stor vekt på i min tilknytting til låter. Leonardo leverer varene sine og låten er dramatisk og stor. Det blir kanskje litt for tungt og trist for min smak akkurat nå? Låten mangler kanskje litt håp og optimisme.
Mileo – Frankenstein
Jesper
Mileo gikk ikke til finalen i 2024, men ble likevel godt likt av mange og er nå tilbake i MGP. Jeg syns Frankenstein har noen spennende elementer i seg, og tror dette kan bli en låt som lettere når ut til folk enn det You’re Mine gjorde. Dessverre blir jeg ikke selv så altfor engasjert av dette, etter det første minuttet hvor jeg tenker “Åh, dette var en spennende låt”, syns jeg den i helhet blir litt flat. Derfor håper jeg sceneshowet overrasker, for det er en låt som absolutt har potensiale.
Tina
Jeg liker Mileo godt som artist, her er estetikken og imaget på plass. Det gjør seg svært godt i denne sammenheng. Jeg gleder meg masse til å se hvordan dette blir på scenen. Låta er ren, god pop og frir til det yngre publikum, noe som er svært viktig for MGP og ESC etter min mening. Som jeg syns om mange andre låter i år er det allikevel noe som mangler. Låta er ikke veldig spennende, men den er lettere å huske enn mange andre i årets startfelt. Sammen med det vi vet blir et gjennomført sceneshow er jeg derfor ganske sikker på at Frankenstein vil være med og kjempe oppe i toppen i år. På samme måte som med noen av de andre artistene i år ser jeg for meg at Mileo ville gjort en god figur i Eurovision, image- og personlighetsmessig. Sånn sett er ikke Frankenstein en dum låt å skulle sende til Eurovision for Norge, men om den ville tatt seg helt til finalen? Usikker.
Tone Maria
Kult å se Mileo tilbake, og jeg synes han stiller med en veldig kul låt som jeg synes blir mer og mer fengende for hver gang jeg lytter til den. Jeg liker at Mileo kommer inn, både sist han deltok og i år, og utfordrer med en annen type stil og energi i musikken enn det vi ofte ser i den norske musikken. Nesten som vår tids versjon av Teigens skjelett-kostyme, og synes det hadde vært kult om vi hadde gitt Mileo en sjanse i Eurovision Song Contest. Han er en veldig interessant og karismatisk artist som jeg tror ville gjort en solid jobb for Norge.
Silke – Forevermore
Jesper
Først og fremst syns jeg Forevermore høres veldig likt ut noe jeg har hørt før, men jeg klarer ikke komme på hvilken låt det er. Jeg likte den veldig godt første gang jeg hørte den, men nå faller den dessverre bare innunder samme kategori som flere andre låter i år: En låt som bare er der. En god nok poplåt til å ha med i MGP, men ikke godt nok for Eurovision.
Tina
Så kommer vi til Silke, og dessverre det bidraget i år som jeg alltid ender opp med å glemme. Altså, ikke bare at jeg ikke husker låta i seg selv, men at jeg glemmer at dette bidraget eksisterer. Jeg vet at det er 9 deltakere, men hvem i all verden er den siste – å jo, det var Forevermore ja! Jeg har et sånt bidrag hvert år, og ofte tyder det på at den ender opp ganske langt ned på resultatlista. Det betyr ikke at det er dårlig, men litt for intetsigende. Jeg ser for meg at sceneshow kan løfte låta ganske mye, men det blir dessverre for repeterende og kjedelig for meg. Repeterende kunne jo betydd at jeg faktisk husket låta enklere, men nei, jeg må sette den på først. Da alt dette er sagt, så må jeg også nevne igjen at jeg alltid har en slik låt med i MGP-startfeltet, og at ved flere tilfeller løfter den seg faktisk live. At den løfter seg nok til å vinne MGP? Nei, det tviler jeg sterkt på. En eventuell finaleplass i Eurovision? Nei, jeg tror dessverre ikke det heller. Men jeg håper på å bli positivt overrasket, og syns det er et fint tilskudd til årets startfelt!
Tone Maria
Dette er jo et skikkelig frieri til alle millenials og de som digga musikken tidlig på 2000-tallet. Låten gir meg definitivt noen gode nostalgiske følelser, og jeg er glad for at de har hatt som intensjon å lage en 2000-talls låt, og ikke bare har vært uheldige å lage en utdatert låt. Og låten har også noen gode klassiske Eurovision elementer ved seg. Jeg liker også veldig godt at låten byr på et innslag av norsk tekst. Kombinasjon av flere språk i MGP og ESC synes jeg som regel alltid gjør seg. Dette er en låt som det vil være kjempegøy å danse til på en MGP-fest, men for å være brutalt ærlig, det stopper der for min del. Det er ikke en låt jeg egentlig har lyst til skal vinne. Men gikk jo helt ok med Danmark som stilte med en slik type låt i fjor. Finaleplass ble det jo, men litt stusselig på resultatlista. Men jeg tenker absolutt at dette er en god og verdig låt for MGP, og jeg skal storkose meg med å danse med i sofaen under opptredenen!
Skrellex – Into the Wild
Jesper
Jeg digget Skrellex da han var med i 2023, men Into the Wild lever ikke opp til de samme forventningene. Derfor håper jeg at dette blir ordentlig gøy på scenen, for i studioversjon høres årets bidrag ut som bare en av mange MGP-låter som likner på andre bidrag jeg har hørt før. Når jeg vet at Skrellex er en artist som kan levere show, da forventer jeg noe mer, men jeg tror det også kan bli årets overraskelse når vi kommer oss til finalekvelden på Lillehammer.
Tina
Skrellex hører jo til i MGP, og passer perfekt inn i denne miksen av låter. Dessverer syns jeg Into the Wild er et stort hakk ned fra Love Again, men så vet man også at Skrellex er GOD live. Her blir det show! Jeg har stor tro på at låta løfter seg mange hakk da vi får se dette på scena, og er derfor også ganske åpen for å bli veldig positivt overrasket. Såpass mye at vi kanskje kan se Skrellex kjempe helt i toppen av resultatlista på slutten av kvelden? Alene syns jeg derimot låta er ganske intetsigende og lite spennende. På samme måte som med JONAS LOVV er også Skrellex en fullstendig artist med personlighet som man lett faller for. Lett å like, lett å føle med og en man ønsker alt godt. Jeg syns ikke Into the Wild var blant de beste låtene fra cupen i år, og hadde faktisk ganske mange andre låter over den, men oi som jeg ble glad for at det var nettopp den som gikk videre allikevel! Jeg tror ikke Skrellex vinner MGP, men jeg er åpen for å bli overrasket her, man skal ikke undervurdere en populær artist med masse skills. Finaleplass i Eurovision? Njæ, kanskje ikke, med mindre Skrellex selv sjarmerer seg hele veien og blir en av årets favoritt-artister i konkurransen – for DET kan absolutt skje!
Tone Maria
Dette er jo på ingen måte en original låt, dette har man hørt før! Det gjør for så vidt ikke så mye for meg med låter som høres ut som andre låter, men jeg kunne kanskje tenkt meg noe litt mer unikt. Men at det er en fengende låt, det er ingen tvil om, og i likhet med Forevermore er Into The Wild den perfekt MGP-festlåt! Jeg skulle gjerne blitt med og danset til denne låten med mange fans i Lillehammer i år. Jeg kan virkelig se for meg den gode stemningen som låten og Skrellex vil gi til MGP-fansen og publikumet! Jeg forventer nok mer av et vinner-bidrag, men igjen – for en fest denne låta er.
STORM – Lullaby
Jesper
Jeg syns det er veldig kult at Storm som er så ung, likevel har klart å levere en så solid pakke til MGP. Dette er akkurat slik type rock jeg liker godt, syns versene er spennende og i refrenget gir han absolutt alt. Storm har allerede vist seg som en gutt med mye talent, så han kan absolutt komme langt i år.
Tina
Ja, dette er jo i min gate igjen. Låta i seg selv hadde helt sikkert vært min favorittlåt da jeg gikk på ungdomsskolen, jeg syns den faller rett inn i 2000-talls punk-rock-ung gutt-viben som var overalt da. Så ja, også litt nostalgisk på en måte. Så har jeg også stor tro på STORM på MGP-scenen og må bare takke og bukke for at en slik artist velger å gå for MGP- og ESC-formatet, jeg syns det er så viktig at vi beholder sjangerbredde og faktisk får med gode, nye artister fra dette metal-miljøet inn hit. Ja, her er jeg partisk fordi jeg er vokst opp som metalhead selv, jeg er inne i det miljøet, har alltid vært det og kommer nok alltid til å være det, men så er det også en god låt vi har her! Allikevel må jeg dessverre si at jeg syns låta er god, men artisten er bedre. Ofte i MGP- og ESC-sammeheng opplever jeg at det er veldig fokus på dette refrenget som skal nå ut til et stort publikum og de kommersielle kanalene, også føles det litt konstruert. Jeg syns ikke nødvendigvis at Lullaby oppleves så ekstremt konstruert til MGP, men jeg liker de fleste musikalske elementene i låta bedre enn selve refrenget, og det føles litt kjipt. Refrenget er litt anonymt og vipper mer mot “ok” enn “JA”. Jeg har trua allikevel, jeg håper inderlig at sceneshowet blir autentisk og at man får litt metal-følelse her. Vinne MGP? Tror dessverre ikke det, selv om jeg ville likt det. Gå videre til ESC-finale? Tja.
Tone Maria
Det er veldig gøy at trønderne fortsetter å levere godt i MGP! Hilser til onkelen hans som var min fiolinlærer det ene året jeg gikk på kulturskolen som barn, haha! Lokalpatrioten til side, det gleder meg å si at dette liker veldig godt! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har omtalt at rock/metall og slike sjangre ikke er noe for meg, men jeg tror jeg må slutte å si det, for i MGP og ESC sammenheng liker jeg jo stadig vekk slike låter! Siden Lullaby ligger seg i sjanger jeg sjeldent hører på utenfor MGP og ESC har jeg egentlig lite peiling på om dette kan beskrives som en musikalsk god låt, men det gjør kanskje ikke så mye hvordan den objektive kvaliteten er så lenge jeg liker det!
Eurovision Squad 