Nytt Eurovision-år, nytt topp 10-innlegg. Eurovision Song Contest 2026 i Wien nærmer seg, og nok en gang fortsetter vi tradisjonen med å publisere våre årlige topp 10-innlegg i forkant av konkurransen. Så da blir jo spørsmålet, hvilke låter er det jeg liker best i år, og håper at stikker av med seieren lørdag 16. mai?
10. Søren Torpegaard Lund – Før vi går hjem (Danmark)
Det utrolige har skjedd. Danmark er en av favorittene til å vinne årets Eurovision, etter flere år med plasseringer langt nede og sterk kritikk av den nasjonale finalen fra flere ESC-fans. En ting er hvert fall sikkert, Søren er veldig dyktig på scenen. Han var ikke engang den største favoritten til å vinne dansk MGP, men etter å ha levert god vokal, samt dans både i og utenfor boksen, ble han raskt en kandidat til å gå helt til topps. Også er jo Før vi går hjem allerede en god låt i seg selv. Om Danmark skulle vinne i år, tar jeg gjerne en ny Eurovision-tur til København i 2027, etter å ha bodd på hotell i byen under ESC-uka i 2024!
9. Felicia – My System (Sverige)
Svenske Felicia leverer den perfekte låten til dansegulvet i år. Hun har en spennende sangstemme som passer veldig bra til låten og følelsene hun vil uttrykke, så det blir en kombinasjon av både sårbare kjærlighetsfølelser og full fest på nattklubben med en gang. Høres ikke nødvendigvis ut som en kombinasjon som funker, men i dette tilfellet gjør det virkelig det. Sverige vet godt hvordan man lager en perfekt låt og sceneshow til Eurovision, så at Felicia vil komme høyt opp i år, det er det ingen tvil om.
8. Antigoni – Jalla (Kypros)
Kypros gir oss den middelhavsbangeren vi har begynt å forvente av dem nærmest hvert år. Antigoni leverer varene med fengende melodi, sitrusfrukter og skikkelig sommerstemning. Ikke høres det ut som den typiske poplåten som gjerne har gått på rundgang i flere land. Med etnisk preg og greske ord, hører man med en gang at det kommer fra Kypros. Jeg fikk selv se Antigoni opptre på Rockefeller for tre uker siden. Folk i salen skrek med, så nå håper jeg (og vet at) publikummet i Wien kommer til å skrike “JALLA!” like høyt.
7. Bandidos do Cante – Rosa (Portugal)
Før jeg satte meg ned og skrev dette innlegget, hørte jeg gjennom alle årets 35 låter en siste gang. Da ble Portugal stående igjen som den store overraskelsen for meg. Jeg hadde ikke tenkt så mye over Rosa før det, men midt oppi alle de ulike låtene vi har i år, skilte den seg veldig positivt ut. Jeg syns det rett og slett er en veldig koselig låt! Alle i Bandidos do Cante synger veldig bra sammen, sangstemmene deres passer veldig godt til bidraget, og det hele blir en rolig perle blant de mer energiske bidragene vi har i år. Portugal har fått det til med rolige låter tidligere, så nå håper jeg det kan bli finaleplass på dem i år også.
6. Satoshi – Viva, Moldova! (Moldova)
Åh, det er så gøy å ha Moldova med i Eurovision igjen. Og de sender akkurat den type låt jeg assosierer med Moldova. En ekte hyllest til hjemlandet, folkelige elementer og et så skikkelig fengende refreng. Jeg er sikker på at Satoshi kommer til å få masse stemmer fra TV-seerne i mai, for hvem er det som kan glemme Moldova når de entrer ESC-scenen med det absolutt beste de har? Dessuten er det en veldig tidsriktig låt, med Moldova som er på full fart inn i det europeiske fellesskapet som EU-kandidat, klare for å legge den russiskpregede fortiden bak seg. Satoshi skal åpne hele årets ESC med startnummer 1 i første semifinale, og jeg tror ikke vi kunne hatt noen bedre låt til å starte årets største begivenhet.
5. Tamara Živković – Nova Zora (Montenegro)
Skal det endelig skje i år? Vil Montenegro kvalifisere seg til finalen igjen, 11 år siden sist (da ESC også var i Wien). Jeg vil bli veldig skuffet om det ikke skulle gå, for i år har det lille Balkan-landet tatt frem alt de har. Tamara er en god vokalist, det er en mektig låt om kampen for kvinners rettigheter, noe de også har laget en veldig treffende musikkvideo om. Eneste jeg ønsker meg er en oppgradering av sceneshowet fra den nasjonale finalen. Hvis de virkelig får til en fremføring som skriker kvinnekamp, og tar med seg elementer fra musikkvideoen til scenen, kan dette virkelig bli en låt hele Europa forstår. Tamara har alle muligheter til å gi Montenegro en ny daggry (som Nova zora betyr) i årets Eurovision, så jeg kommer til å heie masse, og håpe at det endelig blir finaleplass på dem igjen.
4. Vanilla Ninja – Too Epic to be True (Estland)
Så har vi kommet til den låten “alle” har nederst på sine lister, men som for meg er en av de aller beste. I år ble det estiske Vanilla Ninja sin “mamma-rock” som stakk av med den prisen. Jeg ser jo hvorfor folk er skuffet. Dette er tross alt ikke en ny Cool Vibes, og jeg var ikke veldig imponert da jeg så dette i den estiske finalen. Men selv om det høres ut som en låt jentene kunne gitt ut samtidig som ESC-deltakelsen i 2005, så trenger det ikke bety at gammeldags er dårlig. Jeg har hørt mer og mer på den, og liker det uskyldige budskapet om at kjærlighet kan oppleves så episk at det ikke føles virkelig. Det blir neppe en reprise av suksessen fra 2005, men noen nostalgi-stemmer kan de kanskje regne med å få?
3. Atvara – Ēnā (Latvia)
Latvia har det bidraget i år som gjør aller mest inntrykk på meg. Ēnā er en låt med sterk tekst og symbolikk, noe jeg syns kommer veldig godt frem når Atvara står på scenen. Historien hennes om å vokse opp med en alkoholisert forelder, og det knuste glasset rundt henne som symboliserer sviket og usikkerheten gjennom oppveksten. Melodien er veldig trist, men jeg tenker det er akkurat sånn det skal være i en låt som Ēnā. Det er et hjerteskjærende bidrag, og som likevel bærer med seg håp av at Atvara tør å ta med seg historien sin ut på Eurovision-scenen. Låten er på latvisk, men om de beholder sceneshowet, kan det lett nå ut til andre som har stått i samme situasjon som henne. Jeg kommer nå helt klart til å stemme på Atvara i semifinalen.
2. Akylas – Ferto (Hellas)
Hellas har i flere år vært et favorittland for meg i litteraturen. Nå har de virkelig begynt å bli en stormakt i Eurovision-sammenheng også. Klavdia var min favoritt i fjor, og Akylas klarte det nesten i år igjen. Da Ferto kom ut i januar, skjønte jeg fort at dette kunne bli en utfordrer i år. Akylas er veldig karismatisk på scenen, låten setter seg på hjernen med en gang, og har alle elementene til å bli årets Espresso Machiato/Europapa/Cha Cha Cha. Kan Hellas vinne publikumsstemmene og potensielt hele ESC i år? Selv om mange automatisk tenker at juryene vil stemme ned “moro-låter” i Eurovision, trenger det ikke bli slik om selve bidraget faktisk er veldig godt laget. Og det vil jeg vel si er tilfellet med Ferto?
1. Linda Lampenius & Pete Parkkonen – Liekinheitin (Finland)
Det er ikke så ofte det skjer. At den låten jeg liker best i Eurovision, også er den låten som er storfavoritt til å vinne hele greia. Men det er ikke noe tvil hos meg om at Liekinheitin er årets beste bidrag. Her får vi både dramatikk, spennende partier med fiolin fra Linda, og mye følelser i sangstemmen til Pete. Man hører at dette er to erfarne musikere som har slått seg sammen for å lage den ultimate Eurovision-pakka. For det høres litt ut som en sånn type låt som skriker “Eurovision!” uten at det føles klisjéaktig. De har en helt utrolig dynamikk sammen og sceneshowet er både varmt og intenst. Finland har prøvd så hardt på å vinne ESC de siste årene, og nå syns jeg de virkelig fortjener det. I 2023 herjet diskusjonene om hvem som skulle ha vunnet av Käärijä og Loreen. Da var jeg mest på Team Loreen, men i år er det seriøst finnenes tur. Jeg blir så glad av både bidraget, samspillet mellom Pete og Linda, og det faktum at jeg i år faktisk kan håpe på at min favoritt stikker av med seieren i ESC!
Eurovision Squad 