Dette er et blogginnlegg med Jespers egne meninger.
Da var det endelig blitt tirsdag 12. mai. I kveld arrangeres den første semifinalen av Eurovision Song Contest 2026 i Wien i Østerrike. Femten land kjemper om ti finaleplasser, og det kan bli en veldig spennende kveld der flere land ligger på vippen mellom å gå videre til finalen eller å måtte reise hjem allerede i dag.
Jeg må først være ærlig om at det har vært en Eurovision-sesong litt utenom det vanlige. I desember kom nyheten om at fem land kom til å boikotte årets konkurranse grunnet Israels deltakelse. Selv om vi samtidig fikk tilbake tre land, har vi endt opp med det laveste antallet deltakerland siden semifinalene ble innført. I perioder så jeg litt mørkt på det, men i skrivende stund, 7 timer før semifinalen starter, kan jeg si at nå gleder jeg meg til Eurovision like mye som jeg har gjort i tidligere år. Mange av mine største favoritter skal på scenen i kveld, og bildene fra sceneprøvene har gitt grunn til å tro at vi vil få se flere spektakulære fremføringer.
Når jeg står her midt i Eurovision-rusen, har jeg også tenkt en del på hvor mye tid jeg har brukt på Eurovision, og hvor lenge det har vært en viktig del av livet mitt. Nå er det 16 år siden jeg ble Eurovision-fan, det startet da jeg var 10, nå er jeg 26. Den gang hadde jeg fortsatt et par år igjen av barneskolen, og tegneserier (da spesielt Donald Duck & Co) var den største lidenskapen i livet mitt. Nå er det tre år siden jeg ble ferdig på universitetet, og tegneserier har blitt byttet ut med språk og litteratur. Likevel har Eurovision overlevd gjennom alle de årene, gjennom alle de andre interessene som har kommet og gått, så har ESC stått stødig som fjell.
For noen år siden gikk også mine to største Eurovision-drømmer i oppfyllelse: Å ha hørt gjennom alle låtene fra 1956 til i dag, og å ha reist for å oppleve ESC i arenaen. I tiden etterpå har jeg lurt litt på hva som skal bli mitt neste mål. Mest sannsynlig blir det å spare til en ny tur på sikt, men jeg sliter fortsatt litt med å lande på et konkret mål. Det er nesten så jeg kjenner på en liten identitetskrise rundt hva jeg vil gjøre videre med Eurovision-interessen min. Eller kanskje jeg bare skal si meg ferdig med de store målene, og bare nyte de nasjonale finalene og selve ESC når det kommer år etter år?
Uansett så gleder jeg meg masse til i kveld og de kommende dagene, og håper alle storkoser seg med Eurovision 2026. Vi har lagt ut en sak med alt du trenger å vite om kvelden, samt stemmeskjema her.
Eurovision Squad 