Endelig var den her! Filmen vi har ventet spent på i lang tid. Vil den latterliggjøre alt om Eurovision? Her er vår anmeldelse!
Tina:
Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga er en gave til Eurovision-fans, for dette kunne like greit vært en fanfiction fra hvem som helst av oss (på en positiv måte). Og det er nettopp dette som rørte meg mest ved denne filmen! For den er ikke laget av noen utenforstående, men viser faktisk kunnskap om konkurransen og alt som skjer rundt. Her er det gjort god research (selv om det er noen småfeil her og der som synes å være gjort med vilje)! Men derfor tror jeg også muligens at noe av humoren og underholdningsverdien kanskje faller vekk om man ikke er litt inn i det hele fra før av. Tar du ikke humoren, så tror jeg ikke du kan nok om Eurovision. Jeg kan se for meg at amerikanere som knapt har hørt om Eurovision egentlig ikke får så mye ut av dette (bortsett fra at de tydelig vises å være uønsket i Europa ifølge filmen). Det er tydelige hint til både det ene og andre i denne filmen som fans vet godt, men som andre kanskje ikke enser engang. Og da snakker jeg ikke kun om det åpenbare, men mindre detaljer som fikk i alle fall to av oss i squaden til å begynne å snakke underveis om at «dette må være inspirert av den/det/de«. Og vi skreik ut og hoppet i sofaen når plutselig William Lee Adams dukket opp på skjermen! Samtidig er det mye åpenbart tatt fra spesifike hendelser, slik som fremføringene vi så vidt får se fra andre land. Her gledet det meg at det ikke var like parodisk som jeg hadde trodd det kunne bli. Ikke hånlig, men gjort med respekt selv om det var klisjé, og det satte jeg stor pris på. Og selvfølgelig song-along scenen med en bunke Eurovision-artister, for en hyllest!
Musikalsk sett må jeg også få trekke frem scenen hvor Fire Saga reiser til Eurovision, og Amar Pelos Dois kommer på. Det var faktisk ganske rørende fordi man følte at ja, dette er en film som forstår og tar Eurovision-fansen mer på alvor. Det å bruke en låt til å sette stemningen på den måten var faktisk helt nydelig, og noe av det jeg husker aller best fra hele filmen!
Jeg tror dette er en film som er sånn passe for folk flest. For fans er den en liten fest og hyllest til vårt univers, hvilket betyr mye. Den viser så mye kjærlighet, menneskelighet og at alt overfladisk egentlig ikke har noe å si. Og selv om kanskje ikke alle tror på meg, så vil jeg si at det er det under overflaten som er viktigst med Eurovision. Samhold, likeverd, vær den du er!
Tone Maria:
Da jeg satte meg ned for å se filmen «Eurovision Song Contest: The Story Of Fire Saga» var jeg veldig spent, og jeg hadde lave forventninger. Jeg fryktet en film full av latterliggjøring av både konkurransen, europeiske land og Eurovision fansen. Heldigvis var ikke dette tilfellet. Det er ingen tvil om at filmen er laget med kjærlighet for Eurovision. For alle som kjenner Eurovision universet var det mye gjenkjennelig i både replikker, karakterer og handling som var morsomt å se. Karakterene var morsomme og sjarmerende, og selv om det var litt merkelig med deres engelske aksenter, så syns jeg det var fint at spesielt de amerikanske skuespillerne ikke prata med sin amerikanske engelsk. Som ordensmenneske, var det enkelte detaljer i handlingen, spesielt rundt selve Eurovision Song Contest i filmen, som jeg hang meg litt opp i fordi de kunne være litt ukorrekte, ulogiske og urealistiske, men jeg forstår hvorfor ting ble gjort og lagt slik som de ble gjort. I gjengjeld var det veldig gøy å se Eurovision scenen fra Tel Aviv i fjor, Graham Norton og William Lee Adams som kommentatorer og tidligere Eurovision artister.
Når det kommer til musikken syns jeg de hadde mer å gå på. Låtene som deltok i filmens Eurovision Song Contest syns jeg spilte litt for mye på klisjeer og var litt for parodiske. Jeg hadde også likt om de hadde brukt enda mer ekte Eurovision musikk gjennom hele filmen i stedet for de kjente amerikanske poplåtene, men på en annen side er det vel greit for amerikanske seere å kjenne igjen noe av musikken i filmen. Når det er sagt, jeg likte veldig godt Fire Sagas «Double Trouble» og «Husavik», og elsket jeg «Eurovision Song-Along» sekvensen hvor kjente og kjære Eurovision stjerner fra de siste årene dukket opp en etter en. Det ble et av filmens høydepunkt for meg, og er noe kunne gjerne tenke meg å se mer av på den virkelige Eurovision scenen, tidligere deltakere, og ikke bare vinnere, som kommer tilbake for å synge sammen.
Alt i alt syns jeg filmen var herlig, morsom og underholdende og langt over forventningene. Det er en film som er spesielt laget for Eurovision fansen, og det er ingen tvil om at filmskaperne har satt seg godt inn i Eurovision og har laget filmen med kjærlighet og respekt. Eurovision filmen er absolutt verdt å få med seg!
Jesper:
Som mange andre Eurovision-fans, var jeg spent på hvordan filmen om Eurovision skulle foregå. Til tross for at jeg fryktet at det kom til å bli en film som skulle gjøre narr av konkurransen, ble jeg sittende igjen med inntrykket om det stikk motsatte. Det var en film som fikk meg til å le flere ganger, men ikke på den måten at jeg følte at ESC ble latterliggjort. Will Ferrell har på en fantastisk måte klart å spille på det morsomme og absurde med konkurransen, og jeg føler at folk som ikke har vært noe særlig borte i konkurransen før, vil få et positivt inntrykk over Eurovision etter å ha sett filmen.
Det er tydelig at Ferrell har lagt inn mye av sin kjærlighet for konkurransen, der vi både får se Fire Saga under den islandske finalen, artistenes fester under ESC-uka, og selve opptredenen på den internasjonale scenen. Jeg vil påstå at man får mest glede av å se filmen hvis man allerede er fan av konkurransen, og man allerede vet en del om Eurovision. For eksempel var det veldig gøy å se mange Eurovision-artister dukke opp underveis, og blant annet se Salvador synge hele vinnerlåten sin. Alt i alt, en veldig bra film.
Eurovision Squad 