Eurovision 2026: Tinas topp 10!

Da var det på tide å publisere min toppliste for i år, og det har vært en ganske stor utfordring akkurat i år. Jeg har sett at mange syns i år er et godt Eurovision-år, men for meg har det vært stikk motsatt. Jeg liker noen låter, men det er ingen i år som treffer meg helt riktig. Mine topp seks låter er innenfor sjangre jeg ellers hører på (og også noen andre låter midt inni lista her), men det er låter som jeg ikke tror i utgangspunktet ville vært blant mine favorittlåter om jeg satt og hørte gjennom et helt album av en artist innenfor denne sjangeren. Jeg mangler liksom x-faktoren som jeg føler at en Eurovision-låt skal ha. Noen er nesten der, men ikke helt.

Tradisjonen tro må jeg også i år få påpeke at denne listen er min personlige topp 10, og har ingenting å gjøre med hvordan jeg tror årets resultat blir eller nødvendigvis heller hvordan jeg håper det blir. Dette er mine ærlige meninger om de låtene jeg selv liker best å høre på i år, og så får vi se om inntrykkene jeg har kan løftes ytterligere etter selve konkurransen er over i år.

10.
Montenegro
Tamara Živković
Nova Zora

Jeg ender liksom alltid opp med å ha Montenegro på lista mi, også i år hvor jeg faktisk ikke hadde trodd det. Revampen gjorde sitt for min del, men den lå der og vippet på grensa lenge sammen med flere andre land helt i det nederste sjiktet av topplisten min. Det som har fått Nova Zora til å omsider lande her er faktisk delene med rap som glir inn i noe som føles mer hellig for så å ha et catchy pop-refreng som, uten å være veldig spesielt, klarer å skille seg ut blant de mange ok poplåtene. Jeg liker det sære Montenegro pleier å gi oss, men jammen liker jeg de da de er mer kommersielle og nedpå også!

9.
Hellas
Akylas
Ferto

Jeg var ikke helt overbevist her fra start. Jeg liker denne typen sjanger og hører mye på dette til vanlig. Så putter man det inn i en Eurovision-pakke med tydelige assosiasjoner til Hellas også funker det liksom. Det er bare noe med at den ikke er helt der for meg. Det er noe som mangler for meg her. Og det på tross av at jeg som en gamer også selvfølgelig elsker hele gaming-imaget. Vi har to andre låter jeg setter i samme bås som jeg syns har fått til dette bedre i år, og også er lenger opp på årets liste hos meg. Dette forblir nok en klassiker for meg som er med på å definere det jeg tenker tilbake på som Eurovision-året 2026, og jeg forventer at denne blir mer populær blant barn verden over etter konkurransen er over! Så må jeg også bare slenge på at det av en eller annen grunn minner meg om Rich Lux og Clock it the House (ja, en gammel referanse), selv om ikke låtene likner eller noe. Det bare er et slags glimt i øyet der som får meg til å smile.

8.
Belgia
ESSYLA
Dancing on the Ice

Denne låta fanget meg umiddelbart første gang jeg hørte den og var den første av årets låter som hørtes ut som noe jeg faktisk kan finne på å høre på til vanlig. Jeg fant den også ufattelig catchy og hadde versene på hjernen støtt og stadig etter den kom ut. Det er noe jazzete med det hele godt blandet inn med en god klubb-vennlig produksjon. Litt dystert og mørkt slik jeg liker det, men også poppete. Det er sånt jeg kan se har stort potensiale på en stor scene og med stor og god lyd. Så har jeg jo fått med meg at det heller snakkes om at denne ikke er så god live, men slik var det også med Tyskland i fjor. Jeg hadde akkurat samme følelse, folk sa akkurat det samme, også ble det faktisk en del bedre under selve Eurovision. Dessverre har denne låta litt samme effekt på meg som årets norske bidrag. Den fenger meg umiddelbart, men er såpass «enkel» å lytte til at man lettere går lei enn med mange andre låter.

7.
Sverige
FELICIA
My System

Jeg syns det er litt vanskelig å plassere Sverige i år. Jeg syns hooket, opptredenen, sceneshowet og ikke minst det selve melodiøse hitpotensialet her fortjener å vinne hele greia. Dette er grunnen til at svenskene vinner igjen og igjen (selv med norske låtskrivere, si), fordi de klarer å sette det hele sammen til å gi «den» følelsen som en Eurovision-opptreden skal gi. Spør meg hvem som fortjener å vinne i år, og jeg sier Sverige. Og det er ikke alltid Sverige har vunnet at jeg har vært enig i vinsten, men her har de det jeg mener er det vi «burde» fokusere på for Eurovision sin suksess – å la det være et sted som skaper HITS! Allikevel er dette min personlige toppliste, og smaksmessig klarer jeg ikke helt å falle for versene her. Det er for rett frem pop for min del, og jeg kjeder meg lett. Da vi kjører hook og fullt rave er jeg absolutt mer på, det er der magien ligger i denne låta for meg, også fordi de klarer å fremheve de riktige musikalske elementene der live. Skulle Sverige vinne i år, så er det faktisk fortjent, nok en gang.

6.
Norge
JONAS LOVV
YA YA YA

Her kan jeg egentlig copy/paste alt jeg skrev under mine tanker om årets MGP-låter. YA YA YA var min favoritt, og jeg mente også at denne var hva vi kunne sende som ville klare seg best helhetlig i Eurovision. Det står jeg fremdeles for. At jeg trodde Jonas også ville gjøre en god figur i miljøet vil jeg også påstå at vi allerede har sett bevis på. Det er stas for meg å kunne ha med Norge på min toppliste, det er ofte vi kjører «safe og kjedelig» etter min smak, men ikke i år. Det er stas. Jeg tror denne vil overraske mer enn mange tror. Som tidligere nevnt er den enkel å henge med på, svært catchy, full av selvtillit, sexy og gjennomført med stil hele veien gjennom. Ikke alle ville klart å fremføre låta troverdig, men der har vi også en artist som nailer nettopp det. På samme måte som Belgias bidrag for meg har denne dalt litt nedover på lista av nettopp den grunnen at den faller så lett for øret at man går lei da man hører disse låtene tusen ganger. Sånn er det for oss som holder på med Eurovision hvert år, men det betyr også at denne er enkelt for folk flest å henge seg fast ved og like allerede ved første lytt.

5.
Armenia
SIMÓN
Paloma Rumba

Wow, denne føles undervurdert for meg i år. Ved første lytt var jeg helt med, og den har holdt seg inne på topplisten min hele veien. Her også har vi power og rock slik jeg liker det, men uten det mørke jeg ofte heller mer mot. Det er fart hele veien gjennom, og den setter seg på hjernen og velger å bli værende. Man får rett og slett fart på seg selv her. Prøv for eksempel å sette på denne da du skal støvsuge hjemme – for et effektivt husarbeid det blir! Jeg håper virkelig sceneshowet også vil leve opp til forventningene mine her, jeg tror hele Wien kan ta helt av hvis dette lever opp til potensialet sitt live. Den fanger meg virkelig fra start til slutt, og lar meg ikke være i fred etter den er ferdig heller.

4.
Storbritannia
LOOK MUM NO COMPUTER
Eins, Zwei, Drei

Ah, endelig føler jeg mitt elskede Storbritannia. Jeg er stor fan av det meste britiske man kan finne innenfor underholdningsbransjen, men Eurovision har liksom alltid vært noe jeg aldri føler jeg har klart å se dem i. Derfor ble jeg rett og slett lykkelig da denne låta ble sluppet. Jeg syns ikke den er super, men jeg føler at jeg ser og hører mitt kjære UK her. Den identiteten jeg føler de har gjenspeiles bedre her enn jeg noengang har hørt i Eurovision før. Glimtet i øyet, kulheten, særegenheten. Her er det på plass. Låta er også en av få som har klatret seg oppover på lista mi i år. Den begynte nede på 8. plass og har sklidd seg opp til 4. Dette er så gøy, og jeg føler dette er det nærmeste jeg kommer min Joost Klein for i år. Også en sjanger jeg typisk finner på å lytte til vanligvis. Hipp hurra!

3.
Østerrike
COSMÓ
Tanzschein

Det er som sagt ikke mange låter i år som har klatret seg oppover lista mi, men i tillegg til Storbritannia er Østerrike der. Denne er også innenfor «sjanger jeg hører på til vanlig». Jeg likte den med en gang jeg hørte den, men det mørket som ligger i den har klart å krype seg mer inn under huden på meg ettersom tiden har gått. Dette er enda en av årets låter som jeg vet vil definere 2026 for meg. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har våknet om natten og hatt denne låta på hjernen (jeg er en av de som opplever dette, er visstnok ikke alle som opplever å ha låter på hjernen i søvne). Jeg skulle så gjerne vært tilstede i salen under denne låta i mai, for jeg tror at denne med stor sal, stort show og stor lyd vil gi en magisk stemning blant publikum. Og så håper jeg at liveshowet blir enda bedre enn i den nasjonale finalen!

2.
Romania
Alexandra Căpitănescu
Choke Me

Herlig å ha Romania her med en låt og sjanger jeg ikke helt så for meg å få herfra. Som rockebarn er det nok ingen overraskelse for mange at denne ligger så høyt opp på lista mi. Allikevel sliter jeg litt med vokalen. Ikke at den er dårlig, men jeg er sjelden stor fan av kvinnelig vokal på slike power-metal låter, og føler fort at det kan bikke litt over til å føles cringe. Første gang jeg hørte låta tenkte jeg med en gang på Battle Beast, og det er både positivt og negativt ment fra min side. Det er et av få band med kvinnelig vokal i denne sjangeren jeg lytter til, men det er også få av låtene jeg syns klarer å treffe meg helt. Nå skal det sies at Alexandra har en såpass rå vokal at jeg tror hun vil klare å holde seg unna «cringe» for min del under Eurovision! Også alt dramaet rundt teksten – der syns jeg folk kan ta seg en bolle. Nå må vi skjerpe oss litt her. Det finnes verre ting i verden enn kunstneriske uttrykk som skildrer ting vi syns er på kanten. Det er derfor vi skal ha de der.

1.
Serbia
LAVINA
Kraj Mene

Åh, mørket i denne låta – elsk! Screamingen på slutten – elsk! Allikevel må jeg nevne hva jeg sa i vår Discord-chat under den serbiske nasjonale utvelgelsen i år – jeg mangler det ekstra giret. Tross dette er det ingen tvil om at selve stemningen i dette bidraget er nok til å lett ta førsteplassen hos meg i år. Det er bare så mange flere elementer jeg føler de kunne lagt på for å gjøre det hakket bedre. Det lever noe growling der også, men den drukner jo. Jeg vil ha mer! Kanskje kjenner jeg det slik fordi jeg faktisk kjenner på potensialet til å få det enda mer likt en av mine all time favoritter – Marilyn Manson. For det er så mye her som gir meg Manson-stemning, men som liksom mangler litt… egen identitet? Kanskje? Jeg var uansett svært overrasket over at denne vant i Serbia, og at også mange ser ut til å like den. Jeg så for meg at dette ble enda en låt jeg var alene om å like, men jammen appellerer den tydeligvis mer til massene også.
Der vi har Choke Me med det jeg vil påstå er et større hitpotensial kommersielt sett, ser jeg Kraj mene som en mer stemningsbasert låt. Gjør det gjerne bra og kom nærmere meg for en konsert, jeg er med!