Da var det min tur til å fortelle om mine 10 favoritter i årets konkurranse. Vil minne på at dette er mine favoritter, altså de jeg liker best personlig, og ikke slik jeg tror resultatlista kommer til å se ut. Dette gjelder også før vi har sett livefremføringene, så smaken kan endres ganske mye under selve konkurransen. En litt vanskelig liste i år, siden det kun er 3-4 låter jeg liker godt. Førsteplassen derimot, den er ganske sikker. For årets førsteplass hos meg er faktisk mitt favorittbidrag igjennom tidene!!
10.
Slovenia
Zala Kralj & Gašper Šantl
Sebi
Overraskende nok for min egen del var det Slovenia som endte opp som min 10. plass i år. Dette bidraget skjønte jeg ikke hva var greia med da jeg så finalen i Slovenia, og var nok en gang rasende over at det virket som om de bare valgte noe «random» istedenfor artisten Raiven, som flere ganger har prøvd seg og rett og slett bare fortjener å snart klare det! Men så, med tiden, klarte denne låta å snike seg inn som en skikkelig pleasure. Jeg liker den, rett og slett. Om det er så mye mer spennende enn nettopp det, det vet jeg ikke. Men stemningsfullt, det er det så absolutt!
9.
Polen
Tulia
Fire of Love (Pali się)
Polen ja, også en sånn underdog for min del. Liker godt råskapen i versene, mens refrenget mister liksom all råskap, også bare faller jeg av. Men det er kult med slike bidrag, og jeg håper disse jentene får fortjent ros i Tel Aviv. Ser for meg at dette kanskje kan overraske mange live.
8.
Ungarn
Joci Pápai
Az én apám
Kanskje en overraskelse for mange at jeg plasserer Ungarn såpass høyt, men jeg likte Joci i 2017, og jeg liker Joci i 2019. Jeg forstår hva mange mener med at denne låta aldri tar seg opp helt. For den tar aldri av, før kanskje helt mot slutten. Allikevel er det en stemning og sjarme i dette som fanger meg totalt. Vet ikke helt hvor mye av dette som kommer fra at jeg likte Joci så godt i 2017 (altså jeg likte han som person så godt etter å ha sett alle intervjuer og liknende), men nå er det bare sånn at jeg liker det uansett hvorfor.
7.
Kypros
Tamta
Replay
Allerede en klassiker. Altfor lik fjorårets bidrag fra Kypros selvfølgelig, men fortsatt kvalitet. Egentlig ikke helt min smak, den treffer liksom ikke helt der den skal, men scorer masse poeng hos meg ved å være så godt gjennomført på alle måter. Kypros satser igjen på en sommerhit, og det er rett og slett fantastisk å se at land får inspirasjon og prøver. Sånn på ordentlig. Eurovision trenger det.
6.
Portugal
Conan Osiris
Telemóveis
YES! Dette er rett og slett moderne kunst, og jeg er så for at alt og alle skal tørre å uttrykke seg selv på Eurovision-scenen akkurat slik som de vil! Mangfold er alt, og Portugal tørr virkelig å satse alt på noe dypt og kunstnerisk som folk flest helt sikkert ikke vil forstå eller stemme på. Allikevel kan man se for seg at dette kan være en skikkelig underdog. Du elsker det, eller du hater det. For i Eurovision så stemmer folk på sin favoritt, og man kan jo ikke gi minuspoeng til den man liker minst. Tenk litt på den…
5.
Armenia
Srbuk
Walking Out
Armenia begynte som en låt hvor jeg tenkte «ja, men denne liker jeg». Så nynnet jeg på den overalt. Og nå er den allerede blitt en skikkelig Eurovision-klassiker for meg. Dette er litt vanskelig å forklare for andre. Eurovision har en egen stemning og boble, og enkelte låter setter seg som årets Eurovision-theme låter i mitt liv. Låter som jeg fra første tone blir satt tilbake i tid til. Til akkurat den følelsen og stemningen jeg hadde dette året. Der er Armenia i år. Og får representere mitt 2019, som hittil har vært det beste året i mitt liv! Så, not bad.
4.
Malta
Michela
Chameleon
Yeah, Malta satser! Og jeg er så glad på deres vegne, for Malta er et skikkelig Eurovision-land, men uten stort hell i poeng de siste årene. Det tror jeg vil snu i år (med mindre vi får se en dårlig live-fremføring, det har vi nemlig ikke fått sett ordentlig av dette bidraget). Snakk om fengende, og helt i tiden poplåt! Jeg applauderer og ber om at dette kommer igjennom like bra på scenen som i musikkvideoen.
3.
Nederland
Duncan Laurence
Arcade
Storfavoritten i år er storfavoritt fordi den er bra. Rett og slett! Fengende, pen, rørende osv osv. Men det er nettopp det for meg, dette blir bare for polert og pent. Ikke spennende nok. Nydelig låt liksom, men det er ikke sånn at jeg gleder meg helt insanely mye for å få se dette i Eurovision. Ikke sjokkerende om Nederland vinner, ikke ufortjent heller, men litt skuffet vil jeg nok bli. Bare fordi jeg ønsker at Eurovision skal være hakket mer «spennende».
2.
Italia
Mahmood
Soldi
Årets poplåt. Ren kvalitet. På alle måter. Heia Italia! Hvis ikke Italia er i topp 3 i år, så må noe ha gått fryktelig feil live. Dette er et bidrag som gjør meg stolt over Eurovision. Konkurransen har et rykte på seg for å ikke servere kvalitet, hvilket irriterer meg grenseløst i visse tilfeller. Denne konkurransen blir hva man gjør det til, og hvis folk hadde turt å satse kunne dette inntrykket vært helt endret. Og her har vi noen som satser. Som sender noe i tiden, noe av kvalitet, noe man kunne hørt på en hitliste hvor som helst i verden. Takk Italia!
1.
Island
Hatari
Hatrið mun sigra
PORN!
Andre ord strekker ikke helt til når jeg skal snakke om min favoritt i år. Det er så mye følelser for meg. Le alt du orker, men dette er dønn seriøst for meg. For å forklare kort hvor mye følelser det skapte i meg kan jeg nevne meldingen jeg sendte til gjengen min her i Eurovision på norsk da jeg først hørte dette bidraget i Islands semifinale;
«HVORFOR I HELVETE ER DET INGEN SOM SNAKKER OM DETTE? HVORFOR HAR DERE IKKE SAGT NOE?»
eller noe i den duren der.
For meg var dette så stort at jeg satt og måpte og gråt. Dette gjenforener mine to verdener. Jeg hører ikke på «Eurovision-musikk» til vanlig. Men Hatari er innenfor musikk jeg ellers hører på, musikk jeg elsker og som opptar meg mye av tiden. Det er en grunn til at all skole jeg har gått i alle år på et eller annet vis har handlet om musikk. Hatari minner meg om Rammstein, som jeg vokste opp med, og om David Lynch, som er min store mentor her i livet. Dette betyr så mye for meg at jeg tror ingen forstår. Og at de i tillegg ligger høyt på betting-listene er en bonus jeg aldri hadde trodd skulle komme. Det er gøy om de fortjent kommer høyt opp i årets konkurranse, men helt ærlig så er det ikke det som er viktigst for meg. Denne låta med dette bandet er et Eurovision-bidrag, og slik vil det for alltid stå i historien. Det er mer enn nok for min sensitive sjel i denne sammenheng. Heia Island!
P.S. At Matthias er heitere enn de fleste her i verden er også en ekstra liten bonus.
Eurovision Squad 