Er avstemningen i Junior Eurovision rettferdig?

Skjermdump fra avstemningen i 2017.

I Eurovision Song Contest foregår avstemningen på en helt enkel måte. Hvert land har en telefonavstemning hvor seere kan ringe inn og stemme på sine favoritter, og den låten som får flest stemmer får 12 poeng. I Junior Eurovision foregår publikumsstemmene på en litt annerledes måte, og selv om den har flere fordeler ved seg, er det enkelte punkter som har skapt diskusjoner blant Junior Eurovision-fansen. Så hvordan foregår egentlig avstemningen, og på hvilken måte kan den virke urettferdig?

I 2017 introduserte EBU en ny avstemningsmetode i Junior Eurovision. Seere og fans fra hele verden kunne gå inn på nettsiden og stemme på sine favoritter. Man måtte stemme på minst 3 bidrag, og kunne ikke stemme på mer enn 5. Det høres sikkert ikke så ille ut med det første, og det var jo mange fordeler med akkurat dette. Nå kunne Junior Eurovision-fans fra hvilket som helst land ha sin stemme i resultatet. Enten man var fra et deltakende land i Europa, eller bodde på en avsidesliggende stillehavsøy, alle kunne være med. Siden avstemningen foregår gratis slipper barn å krangle med foreldrene sine om at masse stemmer gir dyr mobilregning, og JESC-kvelden forblir kun en hyggelig affære for hele familien. I tillegg hadde EBU opplevd nedgang i telefonstemmer fra flere land i årene før, og det ble etter hvert for dyrt å opprettholde telefonavstemning til at EBU så noe poeng i å fortsette. Nå kunne alle stemme via internett helt gratis.

Til tross for flere fordeler kommer det som har fått mange fans til å kritisere systemet. Nemlig at man kan stemme på sitt eget land. Muligens har EBU bare valgt å gjøre det på denne måten, da de ikke har funnet noen måte å forhindre det på når siden er åpen for hele verden. De kunne hatt en ordning som gjorde at hvis du hadde en portugisisk IP-adresse så kunne du ikke stemme på Portugal. Men alle som har hvert fall litt kunnskap i data, vet vel hvor lett det er å lure seg over en slik hindring ved å for eksempel opprette en VPN-kobling til et annet land. Så da kom vel EBU til kort for å finne en måte for å hindre muligheten til å stemme på seg selv.

Fra avstemningen i 2017 da online-stemmene var kommet inn.

Det er vel kanskje ikke så vanskelig å tenke seg at land som har flest Junior Eurovision-seere raskt får en fordel her. For å ta et eksempel kan vi ta fjorårets bidrag fra Frankrike og Wales. Frankrike fikk gode seertall på 1.1 millioner for finalen. Wales derimot hadde kun 20,000. Da publikumsstemmene skulle telles opp hadde Frankrike fått 117 poeng mens Wales hadde bare fått 29. Når vi ser på jurystemmene, og låtene sin popularitet er det nå ikke tvil om at Frankrike som kom på 6. plass hos juryen skulle gjøre det bedre enn Wales som kom sist, og attpåtil med null poeng hos fagdommerne. Men det er likevel ikke tvil om at land som har høyere oppslutning får flere stemmer enn de med mindre, da helt enkelt land med flere seere har flere som stemmer.

En annen ulempe får også de landene som ikke kringkaster Junior Eurovision direkte. Irland har de siste årene valgt å sende finalen i reprise senere på kvelden, mest sannsynlig for å få høyere seertall da konkurransen starter kl. 15.00 irsk tid. Australia sender heller ikke finalen live, da direktesendingen går midt på natta, og det uansett ville knapt vært seeroppslutning. Irland har foreløpig ikke gjort det godt i online-avstemningen, men Australia er kanskje det tydeligste tilfellet her. I fjor vant de juryavstemningen, men klarte så vidt å komme seg inn på topp ti hos publikummet. En eventuell løsning her kan være at kringkastere er flinke nok til å reklamere for at man kan stemme i forkant av finalen. For EBU åpner online-avstemningen fredag ettermiddag, to døgn før finalen kjøres i gang. Dette var definitivt godt gjennomtenkt av EBU for land som er i akkurat de tilfellene som Irland og Australia. Det eneste som er viktig er at seerne i de respektive landene vet at man kan stemme i forveien, hvis ikke blir det jo ingen som stemmer.

Og her er noen raske fakta for å runde av det hele:

Andre eksempler på land som ser ut til å få en negativ effekt av dette ved å se på de to siste årene er Albania, Nord-Makedonia og spesielt Georgia. Sistnevnte var på topp tre hos juryen i både 2017 og 2018, men var ikke engang inne på topp ti hos publikummet. Selv ikke i 2017 da Georgia selv var vertskap for konkurransen.
Av de som får en positiv effekt kan Nederland, Polen, Ukraina og Armenia være verdt å nevne der alle nevnte har et bredt JESC-publikum, og fått flere seerstemmer de siste par årene i forhold til jurypoeng. Nederland i 2017 er definitivt et klart eksempel da de endte opp på 112 poeng i nettavstemningen, med god margin ned til Malta som hadde fått 81 poeng.