
Denne uka skulle den store Eurovision uka ha vært. To semi-finaler og en storslått finale skulle vært like om hjørnet. Jeg ble veldig lei meg da Eurovision Song Contest ble avlyst. Eurovision, årets store høydepunkt, ble revet vekk. Eller kanskje ikke? Låtene var jo der fortsatt, og en etter en annonserte både EBU, NRK og andre kringkastere og rundt i Europa og Australia, om at det ville bli alternative Eurovision sendinger. Et godt plaster på såret! For meg handler Eurovision om så mye mer enn bare selve konkurransen. Bortsett fra at jeg helst vil ha alle favorittene mine i finalen, så spiller det ikke en stor rolle for meg hvem som vinner og hvordan resten av resultatlista blir. Derfor syns jeg det har vært litt deilig å slippe en del av konkurranse fokuset i år, fint å kunne høre på årets låter uten å tenke konkurranse. Men likevel, ingen Eurovision uten vurderinger, synsing og rangeringslister! Her er min aller første «Eurovision topp 10» her på Eurovision Squad! I fjor var det hårfine, franske Bilal Hassani med låten «Roi» som toppet lista mi, hvem blir det i år?
10. Belgia: Hooverphonic – Release Me
Mitt førsteinntrykk av låten «Release Me» var at jeg syntes vokalisten Luca hadde en fin stemme, musikken var veldig fin, men litt for sørgmodig. En grei låt som ikke skrek etter min oppmerksomhet. Det er ikke alle låtene som trenger å rope like høyt, og det skulle ikke mange lyttinger til før jeg virkelig falt for låta. Den er sørgmodig på en god måte, teksten berører meg, musikken er nydelig og for meg er det alltid plusspoeng med strykere i låten!
9. Israel: Eden Alene – Feker Libi
Denne låten minner meg om en krysning mellom Stella Mwangis «Haba Haba» (Norge 2011), Nadav Guedjs «Golden Boy» (Israel 2015) og Shakiras «Waka Waka (This Time For Africa)», og det i aller beste mening! «Feker Libi» er en skikkelig søt og fengende låt jeg blir i godt humør av, og jeg får lyst til å danse med. Jeg syns Eden Alene har en veldig fin stemme og hun har en herlig energi på scenen. Liker også at låten har en tekst på flere språk.
8. Malta: Destiny – All Of My Love
«All Of My Love» har først i de siste par ukene fått snike seg inn i min topp 10 liste, mye på grunn av den ikke ble sluppet på Spotify før i slutten av april, og ble derfor ikke spilt så mye som resten av årets låter. Etter å ha fått hørt litt ekstra på den siste par ukene, er det ingen tvil om at den fortjener en plass inne på topp 10 lista mi. Destiny synger utrolig bra, og låten er kjempeflott. Den er mektig, moden og moderne. Jeg håper virkelig Destiny vil få muligheten til å stille for Malta igjen og bli Maltas nye Eurovision dronning!
7. Tyskland: Ben Dolic – Violent Thing
Låtskrivere som står bak Maltas bidrag er også de som står bak Tysklands bidrag «Violent Thing». «Violent Thing» er en fengende poplåt, og er et frisk pust blant alle balladene som årets Eurovision har å by på. Ben Dolic har en stilig og særegen stemme som jeg liker veldig godt.
6. Sverige: The Mamas – Move
Til tross for at jeg hadde 2-3 andre låter jeg likte bedre i Melodifestivalen, så har The Mamas klart å havne på en 6. plass på min rangeringsliste. Låten er varm, positiv og herlig, og det er veldig forfriskende med en slik låt fra Sverige og kvinnelige artister etter at de flere år har sendt mannlig artister til Eurovision. The Mamas er utrolig dyktige, og det er ingen tvil om at de ville levert et fabelaktig show på scenen i Rotterdam.
5. Norge: Ulrikke – Attention
Det var kjærlighet ved første lytt da jeg hørte «Attention» for første gang. Jeg syns låten er helt fantastisk. Den starter rolig og forsiktig, før den bygger seg opp til et nydelig fyrverkeri. Hun synger utrolig bra, og jeg syns hun formidler låta kjempefint. Jeg liker Ulrikke veldig godt, hun har hatt et stort engasjement for både MGP og ESC, og jeg syns hun har vært en utmerket artist å sende til Eurovision, så jeg syns det veldig synd at det ble som det ble i år. Skulle så gjerne fulgt hele hennes reise mot Rotterdam.
4. Italia: Diodato – Fai rumore
For en nydelig låt, akkurat slik jeg liker de italienske bidragene! Dette er mitt favoritt bidrag fra Italia siden «L’Essenziale» sunget av Marco Mengoni i 2013. Det italienske språket er nydelig å høre på og Diodato har en fantastisk stemme å høre på. Låten har også en veldig fin tekst. Et av de flotteste refrengene blant årets låter, elsker når refrenget synges! Nydelig mellomspill! Bravo, Italia!
3. Nederland: Jeangu Macrooy – Grow
Siden første lytting har jeg vært helt frelst av låten. Den er helt nydelig! Så enkel, men så magisk. Låten fanger meg fra første stund, fra første tone. Han har en myk og fyldig stemme som er behagelig å høre på, og som passer låten godt. Teksten berører meg, og jeg kan relatere meg veldig til den. Jeangu skal representere Nederland også neste år, og jeg håper han vil stille med en låt jeg vil bli like glad i som jeg er i «Grow».
2. Sveits: Gjon’s Tears – Répondez-moi
Og hva har vi her? En låt sunget på fransk av en hårfin ung artist! Skal det bli en trend at dette er noe som vil fenge meg hvert år? «Répondez-moi» er kanskje også en låt jeg liker enda bedre enn min favoritt i fjor, «Roi». Men det var ikke kjærlighet ved første lytt. Da jeg hørte «Répondez-moi» for første gang syntes jeg faktisk den var ubegripelig kjedelig, tam og trist. Dette skulle endre seg totalt. Det som var for kjedelig og tamt har blitt til noe nydelig og magisk. Jeg elsker stemmen hans, han synger fantastisk, og jeg liker veldig godt hvordan låten bygger seg opp. Jeg aner ikke hva låten handler om, og jeg trenger ikke vite det for å føle den. Gjon skal ha uttalt at han ønsker å røre folk med musikken sin, og det mestrer han uten tvil! Jeg er så glad for at han får en ny sjanse i Eurovision neste år! «Répendez-moi» lå lenge på min 1. plass, men en annen nydelig låt har sneket seg forbi!
1. Bulgaria: Victoria – Tears Getting Sober
Og førsteplassen går til *trommevirvel*: TEARS GETTING SOBER!
Dette er en sart og nydelig låt som jeg har likt veldig godt fra første lytting. Mange sammenlikner Victoria og sangen med Billie Eilish, noe jeg også gjorde da jeg hørte låten for første gang, men jeg ser på den sammenlikningen som noe veldig positivt. Det viser at låten er veldig moderne, man hører at låten kommer fra 2020. Et veldig fint comeback fra Bulgaria, og den føyer seg i rekken blant de fantastiske låtene de har sendt de siste årene! Victoria har en nydelig stemme, hun formidler låten veldig flott, og det er synd hun ikke fikk stå på Eurovision scenen i år med låten. Håper hun stiller med en like vakker låt neste år. Jeg elsker stemningen i låten, det er en fantastisk låt å leve seg inn i. Jeg syns også det er en flott og poetisk tekst som det er lett å relatere seg til. Stort plusspoeng for strykere! Nydelig tekst, melodi og stemme. Stående applaus til Bulgaria!
Én tanke