I går var kvelden årets Eurovision Song Contest skulle ha funnet sted. Fans over hele verden skulle reist til Rotterdam for å feire årets Eurovision, og vi skulle ha sett vår elskede sangkonkurranse som vi har vært vant til hvert år. Men i år ble det ikke slik, og etter at konkurransen ble avlyst, valgte EBU å stelle i stand «Europe Shine a Light» istedenfor. Det ble et program som fikk mye forskjellig respons, og det var jo så klart ikke sånn ordentlig Eurovision som vi har vært vant til, men var det likevel et godt nok program å ha som erstatningsshow av EBU?
Mitt svar på dette er et klart og tydelig ja. Mange har ment at det ble for lite fokus på fest, og mye minnet mer om en slags begravelse for Eurovision 2020, men jeg syns det var et program som levde opp til forventningene. Jeg som for min egen del har gått gjennom min tøffeste psykiske periode under koronatiden, merket at et program som Europe Shine a Light ga håp og glede etter det som har vært en veldig tung tid. Se hvordan EBU planlegger å avholde Junior Eurovision i Warszawa i november, og at om et års tid så vil Eurovision være tilbake i Rotterdam, alt dette var med på å skape noe å se fram til, og et bevis på at Eurovision vil alltid overleve, selv under en alvorlig pandemi.
Det var i tillegg oppløftende å se den positive innstillingen til alle artistene. Flere av årets deltakere fikk Eurovision-drømmen knust, og for noen artister, slik som vår Ulrikke, endte ESC-eventyret her, og vil ikke bli valgt internt til å delta i 2021. Likevel fikk vi se positive meldinger fra alle årets deltakere, og en påminnelse på at vi alle skal klare oss gjennom korona. Det var også rørende å se tidligere deltakere framføre gamle låter, og selv for meg som aldri har vært noe kjempefan av Heroes som sang, var det noe helt spesielt å se Måns synge låten i hagen som en hyllest til alle helsearbeidere som har stått på de siste månedene. Et annet høydepunkt var jo så klart Marija Serifovic synge Molitva i de tomme gatene i Beograd, og hvordan tittelen som betyr bønn, virkelig føltes relevant ut for dagens situasjon.
Hva kunne eventuelt vært gjort bedre av EBU? Så klart kunne de jo kjørt en helt vanlig Eurovision Song Contest ved å la artistene synge fra hvert sitt hjemland, og årets artister hadde helt sikkert akseptert det med tanke på dagens situasjon, men jeg har likevel hele veien støttet EBU sin beslutning om å avlyse. I mars var koronasituasjonen såpass brå og usikker for oss alle, og det ble sikkert vanskelig for EBU å se på hvilken måte de kunne håndtere dette best mulig. Med tanke på hvor fort korona snudde livene våre på hodet fortere enn det var mulig å forestille seg, kunne ingen av oss ane hvordan ting ville vært nå, bare et par måneder fram i tid, og EBU kan ha sett det vanskelig å organisere noe som ville fungere sikkert 100 %. Og vi fikk hvert fall programmet Shine a Light, selv om vi så klart kunne ønske oss noe mer.
Min konklusjon er altså at EBU gjorde en god jobb med Europe Shine a Light, og jeg håper vi alle ser fram til at Eurovision Song Contest kommer tilbake neste år igjen.
Eurovision Squad 
Én tanke