Våren har kommet, og det betyr at årets største begivenhet ikke er langt unna. 37 land reiser snart til Liverpool for å delta i årets Eurovision Song Contest. Som alltid betyr det at jeg setter meg ned, hører gjennom alle låtene og lager en rangering over hvilke låter jeg liker aller best. Noen låter endrer jeg mening om underveis, mens andre blir stående der i årevis og huskes for meg som Eurovision-klassikere. Dette er nå de ti låtene jeg liker best i årets konkurranse når vi nå befinner oss i april.
10. Teya & Salena – Who the Hell is Edgar? (Østerrike)
Hvert år går jeg noen runder på hvilke låter jeg vil ha med på topplisten. I en intens kamp mot både Ukraina, Israel og Tyskland, var det Østerrike som kapret en plass innenfor de ti beste. «Who the Hell is Edgar?» er en låt hvor jeg syns Teya & Salena har laget en morsom vri på hvor vanskelig det kan være å leve av musikk, og at Spotify-strømmetall ikke er noe man tjener mest penger på. Spesielt «Poe Poe Poe»-delen er umulig å ikke gå å synge på i ettertid, så fengende! Jeg er forresten også i mitt siste semester av en bachelor i litteraturvitenskap, så da måtte jeg jo selvsagt ha med den Eurovision-låten hvor en kjent forfatter står i sentrum. Skrev også en innlevering om Edgar Allan Poe i 2020, så da blir det litt ekstra gøy. Pluss at en kafé på Studentersamfundet i Trondheim heter «Edgar» (ok, skal stoppe å dra inn studentreferanser nå).
9. Wild Youth – We Are One (Irland)
Hadde noen sagt til meg for en uke siden at jeg kom til å ha Irland på topp 10, hadde jeg antakelig begynt å le. Men denne låten har altså vokst noe voldsomt på meg, og har klatret hele veien opp fra bunn fem til topp ti. Teksten er kanskje så generisk det går an å få det, men jeg blir så glad av å høre på den her. Spesielt de siste førtifem sekundene hvor gutta gir alt de har. Hadde Irland vært i en svakere semifinale, kunne jeg sett for meg at dette kunne blitt en overraskelsesfinalist. De ligger nemlig nærme bunnen på favorittlistene, men hadde ikke vært umulig om litt generisk, men samtidig oppløftende boyband fra Irland fort kunne vunnet en og annen stemme ute i Europa. Litt usikker på om jeg vil stemme på det selv, men å snike seg inn på topp 10-listen fikk nå Wild Youth til.
8. Sudden Lights – Aijā (Latvia)
Et av mine største ønsker i årets Eurovision er å se Latvia kvalifisere seg. Det skal kanskje litt til for at det skjer, men jeg håper virkelig på et mirakel. Aija er en rolig og fin låt å høre på, og et stort pluss at låten avsluttes med et vers på latvisk, et språk vi har hørt kun en gang tidligere i Eurovision-historien (noen andre som også elsker den undervurderte rockeperlen «Dziesma par laimi» fra 2004?) Liker spesielt refrenget og vokalistens sangstemme. Rolige låter har klart å komme langt i Eurovision før, så her krysser jeg bare fingrene for at Sudden Lights har noen gjennomtenkte planer på hvordan de tenker at låten skal nå ut til de europeiske seerne.
7. Alessandra – Queen of Kings (Norge)
I år syns jeg vi nordmenn har en låt vi virkelig kan være stolte av og heie fram. Årets MGP hadde flere gode låter jeg kunne likt å se i Eurovision, og Alessandra var definitivt en av dem. Queen of Kings falt i smak ved første gjennomlytting (et veldig godt tegn i Eurovision), og som jeg skrev da vi i Squaden anmeldte MGP-låtene i vinter, jeg får en skikkelig gladfølelse når jeg hører sangen. Det blir uten tvil feststemning når Alessandra skal åpne hele Eurovision 2023 som første deltaker ut i semifinale 1. Heia Norge og heia Alessandra!
6. Pasha Parfeni – Soarele și Luna (Moldova)
Pasha fra 2012 er tilbake i år, og for et comeback. «Soarele si Luna» er en låt jeg elsker på mange måter. Her får vi ekte moldovsk kultur i form av at låten er basert på et lokalt folkeeventyr, spennende musikk i bakgrunnen og en framføring som er veldig typisk Moldova i Eurovision med tradisjonelle kostymer og en veldig kul instrumental på slutten av refrenget. Jeg får lyst til å gå ut i skogen en sen kveld, fyre bål og spille låten på full guffe. Nå er ikke jeg engang et friluftsmenneske, men det er den stemningen jeg ser for meg når jeg hører Pashas låt. Hvordan går det an å ikke like Moldova i Eurovision?
5. La Zarra – Évidemment (Frankrike)
Frankrike har for meg de siste årene vært litt hit or miss i Eurovision. I år er helt klart en av de gangene de har truffet blink. Évidemment er en veldig spennende låt, det høres mystisk, elegant og ikke minst fransk ut. Her er det bare å se for seg at man er på en fortauskafé i Paris med en nybakt croissant og utsikt til Eiffeltårnet (et bygg vi har sett veldig mye til i Frankrike i Eurovision). Helt klart en låt som kan komme langt i årets konkurranse.
4. Loreen – Tattoo (Sverige)
Selveste Eurovision-legenden Loreen returnerer til scenen for Sverige i år, og mange spår at hun kan vinne hele greia på nytt igjen akkurat slik som irske Johnny Logan. Tattoo er en veldig bra laga låt. Du hører det er folk med greie på musikk som står bak arbeidet, og med Loreens fantastiske stemme og sceneshow, blir dette et bidrag som absolutt fortjener en plass høyt oppe på min liste i år. Nå skal det sies at jeg har hørt omtrent utelukkende på live-framføringen. «Tattoo» når ikke den samme høyden som «Euphoria» gjorde, men Loreen vet på alle måter hva hun gjør på scenen, og det føles så feil ut å ha Sverige lavere på topplisten når jeg lar meg så imponere av showet og scenetilstedeværelsen hennes. Eurovision er en låtskriverkonkurranse, men hvordan du gjør det på scenen har også mye å si på hva TV-seerne vil mene om deg. Her treffer Loreen akkurat der det behøver.
3. Voyager – Promise (Australia)
Da var det tid for Australia til å sende litt rock til Eurovision også, og Voyager har tatt på seg oppgaven og gjort en veldig god jobb her. Dette er enda en av de låtene i år som gjør meg veldig glad. Kanskje det er noe med setningen «Promise me, it’s gonna be alright» fordi denne låten føles så oppløftende ut. Bare de første sekundene av låten bygger opp en spenning til at dette skal bli noe bra, og selv om refrenget kanskje er en smule repeterende, er det akkurat denne delen av låten hvor jeg vil slå meg løs, headbange og nyte denne fantastiske rockelåten. Voyager er et band med god erfaring så jeg ser for meg at dette fort kan bli en av årets beste live-framføringer.
2. Käärijä – Cha Cha Cha (Finland)
Jeg har alltid likt Finland i Eurovision, og derfor er det så deilig å endelig se at de får engasjementet de fortjener. «Cha Cha Cha» er en av de låtene jeg i år elsket ved første gjennomlytting. Jeg skjønte med en gang at dette kom til å bli en av mine favoritter. Låten er veldig direkte, og er helt klart ikke en låt man bare hører og tenker «Ok, ferdig med den». Uansett om man liker det eller ikke, Käärijäs låt er en du husker og det vil jo i Eurovision-sammenheng alltid være et godt tegn (som jeg sa om Alessandra). Det er de tre minuttene på scenen du har til å imponere hele Europa. Elsker låtens intensitet og hvordan Käärijä lever seg inn i intensiteten selv.
1. Reiley – Breaking My Heart (Danmark)
«If we could go back to the start» synger Reiley for Danmark, og det er det jeg har gjort på min Eurovision-toppliste i år. Da jeg så min første Eurovision-finale i 2010 var Danmark min favoritt med «In a Moment Like This», og i år topper danskene lista mi igjen, akkurat som da ESC-eventyret mitt begynte. «Breaking My Heart» høres ut som en så solid laget poplåt. Elsker hvor fengende den er, og kan ofte finne på å høre den om og om igjen. Det blir kanskje ikke Eurovision i København neste år, men Danmark er nå å finne på toppen hos meg i år og jeg vil mer enn gjerne se naboene i sør komme langt i konkurransen. Et bittelite minus må kanskje være at jeg ikke var noe fan av Reiley sin robotstemme i den danske finalen, så litt nedtoning på det under Eurovision er sikkert ikke så dumt.
Eurovision Song Contest 2023 arrangeres i Liverpool 9, 11 og 13. mai.
Eurovision Squad 