Så var det tid for min toppliste igjen her i Eurovisionsquad. Nytt for i år er at vi også har invitert leserne våre til å dele sine topplister hos oss, så det er spennende å se at vi har fått enda flere og mer varierte lister i år. Jeg ser at jeg som vanlig har faste land som klarer å sjarmere meg, men jeg må være helt ærlig, og da blir det tydeligvis sånn. Dette er ikke en spådom, men en smakssak. Så her er altså mine ti personlige favoritter i det jeg synes er et ganske sterkt år, 2023 (vil også gi en honorable mention til Moldova og Frankrike som kjempet hard om 10. plassen).
10.
Østerrike
Teya & Salena
Who the Hell is Edgar?
Etter litt synsing frem og tilbake var det til slutt Østerrike som klarte å kave seg opp til den siste plassen på min toppliste i år. Denne låta var jeg ikke helt med på da den først ble sluppet, men nå syns jeg den er et av de mest fengende bidragene i årets line-up. Det skal sies at jeg er litt skeptisk til hvordan denne vil gjøre seg live helhetlig med showet (de synger bra live, jeg tenker mer på det fulle visuelle), men alle kan floppe live, så det kan jeg ikke tenke på nå. Uansett så er studio-versjonen catchy nok til å ha gjort såpass inntrykk på meg i år at den fortjener min 10. plass. Jeg setter virkelig pris på at Østerrike tørr å gjøre noe helt annet.
9.
Danmark
Reiley
Breaking My Heart
Det danske bidraget vant jeg faktisk penger på da jeg veddet i den danske finalen, og til min store overraskelse var ikke dette en soleklar favoritt fra start (blant andre fans altså). Det var også derfor jeg satset litt penger her. I mine ører er denne låta så enkel, rett frem og ikke minst catchy at jeg trodde den ville appellere til mange. Samtidig syns jeg at den virkelig skiller seg ut i mengden. For meg er dette virkelig årets mest undervurderte bidrag, så vi får se hvordan det går i semien med Danmark. Den treffer i alle fall meg.
8.
Australia
Voyager
Promise
Voyager er et band som i utgangpunktet er innenfor en sjanger jeg liker godt, men dessverre hadde jeg på forhånd trodd at de kunne karret seg høyere opp på min liste. Det er mange elementer og partier i denne låta som jeg liker, men refrenget syns jeg rett og slett er veldig kjedelig. Det er noe LITT for mye 80-talls i viben for meg der (som jeg dessverre ikke er så stor fan av). Derfor ble den en lav plass på min toppliste, men det å være inne på lista i år er ikke verst i seg selv!
7.
Tsjekkia
Vesna
My Sister’s Crown
Årets bidrag fra Tsjekkia er det som har vokst mest på meg, for da jeg først hørte låta syns jeg den var som en hvilken som helst annen låt og ikke utmerket seg hverken på den ene eller andre måten. Etter å ha hørt den noen ganger begynte den sakte, men sikkert å gni seg inn i hjernen. Uansett budskap og tekst så syns jeg denne låta er en skikkelig earworm nå, og hvis du da legger til budskap og tekst i tillegg så vokser den enda mer. Sterkt fra Tsjekkia, det blir spennende å se live.
6.
Island
Diljá
Power
Årets store overraskelse for meg selv er Island. Jeg er ofte glad i Island, men da jeg først hørte dette bidraget så syns jeg det var helt OK. Hverken mer eller mindre. Så en dag, før Island hadde avholdt noen livesending av Söngvakeppnin i det hele tatt, var jeg ute på shopping. Jeg er en person som ALLTID har en eller annen låt på hjernen, og der sto jeg og tittet på no varer i butikken mens jeg nynnet på denne låta, den gang uten å vite hvilken låt det var. Jeg hadde da bare hørt igjennom bidragene til Island på forhånd og denne hadde allerede satt seg slik at hjernen min plutselig begynte å nynne på den. Dette er dermed min allsang-låt i år, og gleden var stor da jeg oppdaget at det var en låt fra Söngvakeppnin, og enda større da låta faktisk vant! Og ja, jeg nynner fortsatt på den stadig vekk.
5.
Latvia
Sudden Lights
Aijā
Min store favoritt i Supernova 2023 vant faktisk! Det er ikke så ofte mine favoritter vinner i nasjonale finaler, men i år gjorde Latvia akkurat som jeg håpet. Fra første gjennomlytt var det tydelig at Sudden Lights var mine favoritter, og låta har bare vokst og vokst på meg siden da. Den er så rolig og deilig, men samtidig ikke en låt jeg klarer å glemme som det ofte er med slike låter i Eurovision ellers. Jeg syns Latvia bidrar godt til et variert og deilig Eurovision-år!
4.
Tyskland
Lord Of The Lost
Blood & Glitter
Rett i min gate sjangermessig, men litt på samme måte som med Australia så er det noe med refrenget her som kaster meg rett av lasset. Det er trist, for forventningene mine da jeg fikk høre om denne deltakelsen i Tyskland var ganske så høye. Det er allikevel (på samme måte som med Australia igjen) partier og elementer som jeg liker godt, som gjør at Tyskland havner på fjerdeplass hos meg i. Disse partiene er nemlig noe av det beste vi får høre i hele Eurovision i år. De gir meg vibber til gode, gamle Deathstars (som også er gode kompiser med gjengen), og en slik nostalgi for meg er det ikke lett å overse. Jeg hadde bare ønsket at dette refrenget ikke ga meg bismak i munnen, for da kunne denne låta vært enda høyere oppe på lista mi.
3.
Slovenia
Joker Out
Carpe Diem
Jeg hadde ikke forventet dette fra Slovenia i år, og jeg hadde ikke forventet at denne låta skulle holde seg så godt innenfor min topp ti. Den er så enkel, og jeg liker denne enkelheten så godt, kanskje ekstra godt fordi de klarer å gjøre det slik på morsmålet. Låta er ikke veldig spesiell, men i årets line-up er det allikevel noe av det som gjør at den skiller seg ut. Og refrenget her er fryktelig enkelt å henge med på, på tross av at det ikke er på engelsk. Det hadde gledet meg stort å se Slovenia få et godt resultat i år!
2.
Serbia
Luke Black
Samo Mi Se Spava
«Hello?» Altså, Serbia har vært i min toppliste i flere år på rad nå, og i fjor var de min store favoritt. Det de har klart alle disse årene er å være DEN låta som jeg klarer å få på hjernen da jeg sover. Jeg våkner flere morgener til denne i hodet, og det gir liksom et lite smil om munnen da jeg våkner til et «hello?», haha. Denne låta er spennende, interessant og noe av det mest fengende jeg har hørt på lenge (i tillegg til årets førsteplass), og jeg er ikke overrasket over at Luke Black er inspirert av fjorårets Konstrakta. Jeg må nok en gang nevne dette «hello?»-et fordi det også minner meg om et av de morsomste menneskene jeg vet om, Drew Monson. Bare for å ha nevnt det sånn hvis noen andre faktisk skulle ta denne referansen.
1.
Finland
Käärijä
Cha Cha Cha
Finland har i to år på rad vært min nummer to. I år klarte de det, nå er de nummer en! Jeg er ikke overrasket over at jeg liker dette i det hele tatt. Det er faktisk såpass åpenbart at første gang samboeren min hørte starten på denne låta så sa han rett ut at han visste at dette var min favoritt. Det er humor og metal-elementer i skjønn forening. Dette er det nærmeste jeg kommer «min musikk» i Eurovision, på samme måte som med Island i 2019. Jeg hadde høye forventninger allerede før jeg hørte låta fordi jeg så tatoveringen til Käärijä (Rammstein-relatert), men det at låta innfridde mine forventninger var egentlig ganske utrolig. Men det er akkurat noe med det at jeg kjenner igjen mye Rammstein her (som forøvrig har vært et av mine favorittband siden 2001) både musikk- og humormessig. Og hører du på instrumental-versjonen så kunne Cha Cha Cha faktisk like greit vært en Rammstein-låt. Jeg liker det. Godt. Rett og slett. Det er som sagt ingenting overraskende med at dette er min greie, den store overraskelsen for meg er at det tydeligvis er veldig mange andre sin greie også.
Eurovision Squad 