Eurovision 2020: Jespers topp 10

I fjor var det Nord-Makedonias Tamara Todevska og den nydelige balladen «Proud» som ble Jespers endelige favoritt. Hvem topper listen i år?

Neste uke skulle årets Eurovision Song Contest blitt avholdt i Rotterdam i Nederland. Men sånn har det nå dessverre ikke gått, og for aller første gang har EBU sett seg nødt til å avlyse konkurransen. Likevel rakk alle 41 landene som skulle delta å velge ut sine bidrag, og selv om det ikke blir noe vanlig finale i år, har likevel flere av disse låtene gått på repeat de siste ukene. Jeg sitter da igjen med ti låter som jeg føler er mine personlige favoritter i år, og jeg kjenner meg veldig trist over at disse fantastiske sangene aldri vil få sin mulighet til å skinne på Eurovision-scenen.

10. Efendi – Cleopatra (Aserbajdsjan)

Aserbajdsjan skuffer sjeldent i Eurovision, og i år er ingen unntak når det kommer til fantastiske låter fra landet i øst. Jeg elsker hvordan Efendi bare oser over av selvtillit der hun ligger og bader i gull, kledd ut som den egyptiske dronningen midt i ørkenen. Det er helt klart en av de mest spennende låtene jeg har hørt i Eurovision. Hvordan oppbygningen i versene gir oss forventningene om et helt vanlig refreng, men plutselig kommer denne mørke stemmen med ordene på japansk, før låten eksploderer til «Like Cleopatrrrrra». I tillegg kult at Aserbajdsjan, landet i Europa hvor det er vanskeligst for homofile, har en låt med linjen «Straight, or gay, or inbetween». Her spares det ikke på noe, og det ville vært en fullt fortjent topp ti-plassering for Efendi.

9. Victoria – Tears Getting Sober (Bulgaria)

Altså, hva skjedde med Bulgaria i 2016? Landet som nesten aldri kvalifiserte seg, ble til et av de sterkeste landene i konkurransen, og i år har Bulgaria gitt oss ingenting annet enn et vidunderlig bidrag. Victoria synger fantastisk, låten er fin, og musikkvideoen er satt til jeg får litt følelse av at vi får servert et koselig eventyr, eller at vi skal på tur i en sen kveld i en magisk skog. Det føles ut som en låt som tar oss med på en reise til et sted hvor alt bare er fantastisk. Victorias nydelige sangstemme og den mystiske stemningen melodien og musikkvideoen bygger opp til, gjør alt virkelig bare alt klaffer med Bulgaria i år. Helt sikker på at vi ville sett dem høyt oppe.

8. The Roop – On Fire (Litauen)

Dette gjør meg så trist. For jeg tror Litauen hadde hatt best sjanse til å vinne hele konkurransen i år. Dette er et bidrag som har alt en Eurovision-låt av denne sjangeren behøver. Catchy låt, et fantastisk drop, og en skikkelig kul dans. Uten tvil blant de sterkeste konkurrentene, og jeg er sikker på at denne, eller Russland, ville ha vunnet telefonavstemningen. Vokalen sitter, alle bandmedlemmene leverer fullt ut gjennom sangen, og dette høres fantastisk ut både i studio og live på scenen. Elsker hvordan Litauen var så klare for å vinne i år, og både Vilnius og Kaunas annonserte at de var klare for å være vertsbyer neste år. Det føles dermed så leit ut for Baltikum-landet det året de faktisk hadde en god sjanse, og hvor de faktisk kunne ha spilt låten deres fra 2006 «We Are the Winners of Eurovision».

7. Tornike Kipiani – Take Me As I Am (Georgia)

Jeg får bare lyst til å skrike «JA!» når jeg hører dette. Kjære Georgia, slutt aldri med å være dere selv i Eurovision, og fortsett med å sende akkurat det dere ønsker selv. Vi har fått se mye interessant fra Kaukasus-landet de siste årene. Ethno-jazz, patriotiske sanger, indie rock, ja alt mulig som de har funnet på. Og i år har de laget en låt med masse trøkk som bare forsterkes av Tornike som brøler så det kjennes langt inn i Eurovision-hjertet. Jeg elsker i tillegg budskapet med låten, og flere har tolket det til å være en låt som faktisk handler om akkurat det jeg har nevnt. Ta vare på sin egen kultur, og sende det som fenger lokalt til konkurransen. HOW DO YOU WANT ME TO TALK LIKE AN ENGLISHMAAAAAAAN? Nei, Tornike, du trenger ikke snakke som en engelskmann. Fordi dette er fantastisk akkurat som det er, og Georgia hadde 100 % fortjent å gå til finalen i år.

6. Vincent Bueno – Alive (Østerrike)

Østerrike har gått fra å være et land jeg knapt la merke til i Eurovision, til å bli et av mine favorittland, både når det kommer til nyere og eldre bidrag. Det er noe med Alive som virkelig vekker meg til live. Et velpolert bidrag der alt har blitt gjort for å skape en så perfekt poplåt som mulig. Jeg klarer ikke la være å bli glad av dette, og mens flere har tvilt på Vincents sjanser til å kvalifisere seg, er jeg helt sikker på at han ville gått rett til finalen med riktig framføring. Her er det både dansing som passer, kul tekst, og en av årets mest oppløftende melodier. Lurer på om jeg elsker Alive av samme grunn som at jeg elsket Friend of a Friend i fjor. Begge låtene var sprudlende, bød på godt humør, og var fengende. Østerrike vet virkelig hva de driver med i Eurovision for tiden.

5. The Mamas – Move (Sverige)

Ok, Sverige. Etter så mange år med overvurderte låter, og latterliggjøring av «With 21 points, Sweden», har jeg endelig endt opp med å elske bidraget som vårt kjære naboland har sendt. Hva er det som ikke er å elske i dette? The Mamas synger fantastisk, teksten er kjempefin, låten er en eneste stor humørbombe, og jeg får bare lyst til å hoppe opp og danse til denne lykkelige perlen. Sangen får meg alltid i godt humør, og det var greit å se Sverige gå for noe annet enn mannlig artist med main-stream poplåt i år. De gjorde en strålende jobb med å løfte «Too Late for Love» med John Lundvik i fjor, men jeg syns de gjør en enda bedre jobb som en egen gruppe. Dette er damer som ikke fortjener å bli satt i skyggen som backing-vokalister, nei dette er damer som gjør låten best alene. Og hvordan gikk det ikke an å bli rørt av det øyeblikket The Mamas vant Melodifestivalen, og John Lundvik overrakte dem seiersprisen?

4. Gjon’s Tears – Répondez-moi (Sveits)

Hvis Litauen ikke hadde vunnet Eurovision i år, er jeg helt sikker på at Sveits ville gjort det istedenfor. Gjon har en fantastisk sangstemme, så jeg kan lett se for meg at han hadde vunnet juryavstemningen, og plukket opp en del stemmer fra seerne. Dette er en låt hvor virkelig alt sitter. Komposisjonen, melodien, alt føles så spennende ut med sangen. Også er jeg i tillegg så utrolig glad for at Sveits faktisk synger på fransk. Et land som har fire offisielle språk har i de siste årene dessverre gått for engelske bidrag, men i år var det tilbake til et av morsmålene. Det gikk 32 år fra Lys Assia til Celine Dion vant for Sveits. Og i år er det 32 år siden Celine Dion vant. Dette var med franskspråklige bidrag, og jeg tipper at Gjon kunne definitivt fortsatt denne trenden med at Sveits vinner hvert trettiandre år med en låt på fransk.

3. Stefania – Supergirl (Hellas)

Hellas ble for meg årets store overraskelse. Da jeg leste at Stefania hadde blitt valgt til å representere Hellas, følte jeg at jeg hadde ganske lave forventninger, og at valget kun var en måte for grekerne å spare reisekostnader på ved at Stefania faktisk bor i vertslandet Nederland. Men da Supergirl kom ut, var det som om jeg fikk alle barndomsminner rett i trynet. Husker det første jeg skrev til de andre i Sqauden var at musikkvideoen minte meg om en film eller serie jeg kunne ha sett på Disney Channel for kanskje ti år siden (litt morsomt når det på Disney Channel-serien Hannah Montana var en låt som het Supergirl). Når god nostalgi, slås sammen med en fantastisk banger så er det absolutt ingenting å klage på. Låten er lett å huske, med et kult drop, og jeg tror Stefania kunne levert ganske så bra på scenen. Hellas har gjort det bra med dansemusikk før, og tror ikke Stefania ville vært noe unntak her.

2. Eden Alene – Feker Libi (Israel)

Hva er det som gjør at når Israel først sender en bra låt til Eurovision, så sender de en låt som faktisk er skikkelig bra også? Eden Alene skuffer på ingen måter med denne etniske, fantastiske låten som er ikke noe annet enn årets party-banger, og som jeg tror lett ville kvalifisert seg for finalen. Kan man ønske seg noe mer i denne sangen egentlig? Eden synger bra, vi får med afrikanske rytmer, vi har noen linjer på litt forskjellige språk, ja absolutt alt som skriker den perfekte danselåten i Eurovision. Etter at Israel ga oss Golden Boy i 2015 har de bevist at de vet hvordan de lager denne typen partymusikk, og jeg bare ser for meg hvordan denne låten ville passet perfekt på ethvert party. I’m not ashamed to love this!

1. Hooverphonic – Release Me (Belgia)

Jeg klarer ikke helt å se hva det er med denne låten jeg liker så utrolig godt. Men herregud, som jeg virkelig elsker, ELSKER Belgia i år. Alt med denne låten griper meg fra første sekund det hele begynner. Frontvokalisten Lucas fantastiske stemme, den mørke, dystre melodien som går gjennom hele sangen, og spesielt det siste refrenget hvor alle instrumentene er i full aksjon, må seriøst være en av de mest nydelige delene av en Eurovision-låt jeg noensinne har hørt. Det er som om denne låten har et eller annet skjult, avhengighetsskapende tilsetningsstoff som bare fanget meg uten at jeg tenkte over det. Belgia hoppet rett fra nedre halvdel av topp ti, til å bli min solide førsteplass i år. Jeg tør til og med påstå at dette er min nye all-time favoritt fra Belgia, og det river så vanvittig i hjertet å tenke på at dette mesterverket er noe vi aldri får se på noe Eurovision-scene. Jeg bare ser for meg hvordan de kunne løftet låten enda mer med et magisk, gripende sceneshow, og sikret Belgia en plass tilbake i finalen. Heldigvis er planen at Hooverphonic skal få en ny mulighet i 2021, og jeg bare håper at det kommer nok et mesterverk fra denne nydelige gruppen.

 

Selv om Eurovision er avlyst, blir det likevel mye å se fram til i Eurovision-uken som kommer. Tirsdag og torsdag blir Eurovision Song Celebration sendt via den offisielle Eurovision-kanalen på Youtube, på fredag går Eurovision Song Contest: Norge bestemmer på NRK, og på lørdag blir det spesialshowet Europe Shine A Light.