Endelig er Eurovision tilbake, og for en gave at man får med seg mange av artistene fra i fjor som vi allerede er rukket å bli så glad i! Som vanlig presenterer vi i squaden frem våre ti favoritter for året. Ikke nødvendigvis hvem vi TROR vinner, men hvilke låter vi selv liker og lytter til litt ekstra. 2021 er et interessant år, og lista mi syns jeg i år er en pose godt og blandet. Og de beste låtene i år syns jeg virkelig er GODE! Hurra for et bra år!
10.
Russland
Manizha
Russian Woman
Jeg har aldri før slitt så mye med å velge ut min 10. plass. Det har vært frem og tilbake mellom Kypros, Latvia, Portugal (ja, du leste riktig), Malta og Russland. Til slutt endte jeg på Russland fordi den har så mye power og er så fengende og unik. Dette skiller seg ut. Og rett og slett – den er så russisk! Jeg skulle så veldig gjerne sett denne live selv. Det er selvfølgelig også mye budskap rundt denne låta, men for min del så veier ikke dette så mye hverken den ene eller andre veien. Det er det musikalske jeg dømmer.
9.
Serbia
Hurricane
Loco Loco
Hurricane er tilbake, og var også med i lista mi i fjor, så jeg har en forkjærlighet her. Kanskje spesielt fordi jeg vet hvor dyktige vokalister de er, selv om man lett forhåndsdømmer dette da de spiller så mye på utseende som de gjør. Ved første gjennomlytt i år var jeg ikke veldig imponert, MEN så hørte jeg den akustiske versjonen og falt helt! Etter dette har Serbia lett vunnet prisen hos meg for årets mest fengende låt. Jeg får den ikke vekk fra hjernen min, den surrer og går hele tiden. Irriterende i lengden? Så absolutt! Allikevel skal de ha all ære for å ha laget årets earworm. Det kan også tyde bra hvis den klarer å snike seg inn i øregangene på seerne under semifinalen! Jeg mener – det er godt gjort å få en til å synge så mye med på serbisk uten å vite hva man synger.
8.
Frankrike
Barbara Pravi
Voilà
Denne likte jeg fra første stund, og det er jeg ikke alene om. Det får liksom ikke blitt mer fransk enn det her. Jeg håper inderlig at stemningen på scenen i Rotterdam blir like fransk som musikkvideoen, for det var det eneste jeg savnet i den nasjonale finalen. Fremføring og show var bra, men det utfylte ikke det fulle franske potensialet man kan se i musikkvideoen. Da kan det løfte seg enda mer for min del!
7.
Island
Daði og Gagnamagnið
10 Years
Her har vi enda et comeback, også fra min liste i fjor. Island scoret høyt hos meg med Think About Things og jeg må ærlig innrømme at skuffelsen var stor når jeg først hørte 10 Years. Eller, jeg var imponert helt til refrenget kom. Det er tøft å komme tilbake etter favorittstempelet i fjor. Jeg var helt overbevist om at Island ikke ville klare å ta seg inn i min toppliste i år. Det tok meg flere gjennomlytt før denne omsider begynte å merke seg hos meg, men nå er den faktisk helt oppe på min 7. plass! Refrenget er fortsatt ikke min favoritt, og jeg skulle så gjerne hatt et mer fengende og unikt refreng som spilte mer på de kulte rytmene Daði er så god på. Allikevel syns jeg resten av låta nå er så kul at den definitivt fortjener en plass på lista.
6.
Aserbajdsjan
Efendi
Mata Hari
Efendi er også tilbake fra i fjor, og også tilbake i lista mi. Noen har rett og slett klart å innfri for andre året på rad – sterkt! Jeg er veldig spent på hvordan Efendi gjør dette live, for det tror jeg kan slå begge veier. For min del er Aserbajdsjan en mulig dark horse, men den kan også floppe hvis dette ikke blir bra live. Studioversjonen er jeg uansett stor fan av, samme som jeg var av Cleopatra i fjor. Samme som flere andre låter i lista mi i år – jeg syns rett og slett at denne er så veldig fengende.
5.
San Marino
Senhit
Adrenalina
Hvem hadde trodd at jeg helt ærlig og redelig har San Marino inne på topplista mi to år på rad?! Kjærligheten min til dette landet er alltid størst, jeg heier på de små, men jeg pleier ikke å heie fordi jeg liker låtene de sender. I 2020 og 2021 står Senhit og San Marino stødig inne i min toppliste fordi jeg liker låtene, og jeg blir så stolt og rørt! Jeg ønsker så inderlig at San Marino skal vinne, de er så små og går så ALL IN! Vet ikke hva mer jeg kan si – for hele oppturen for dette landet i det siste blir liksom litt for mye for meg, jeg blir så glad! SE PÅ DE DA!
4.
Ukraina
Go_A
SHUM
Er det EN låt jeg ville opplevd live i år så er det denne. SHUM er nemlig en sånn låt man må høre på høyt volum. Den er så mektig og har så mye power med bassen og en rave-feeling jeg sist fikk under Georgia 2016, hvilket var MAGISK å oppleve live! Jeg er generelt stor fan av musikk fra Ukraina, altså også utenfor Eurovision-sammenheng, og dette er intet unntak. Mystikk, etnisitet og ikke minst da denne bassen som skaper så mye makt i rommet den er i. Takk for enda et strålende bidrag Ukraina, keem ’em coming!
3.
Litauen
The Roop
Discoteque
Ah, så var det altså tilbake. To plasser ned fra i fjor hos meg, men allikevel! Det var stor spenning hos meg når de skulle prøve seg igjen, og jeg ble ikke overbevist ved første lytt, men jo mer jeg hører denne, jo mer elsker jeg den. Nok en gang må jeg bruke ordene fengende og unik. The Roop er virkelig noe for seg selv og jeg elsker hvor kule de er bare ved å ha full selvtillit i hva enn de gjør. Fjorårets On Fire var hakket mer i retning min smak, men det her er jammen ikke langt unna. En stor del av meg håper at Litauen kan vinne i år!
2.
Finland
Blind Channel
Dark Side
Eh ja, Finland is back liksom! Det her tar meg så tilbake til ungdomsskolen, til Linkin Park og Disturbed og all den herligheten der. Jeg elsker virkelig denne låta, og det eneste som drar den ned fra førsteplassen min er at det er nettopp det at den tar meg tilbake – den er kanskje litt utdatert og ikke SÅ unik. Men jeg elsker jo musikken fra den tiden! Jeg tror at samtlige som kjente meg på ungdomsskolen og vet om både musikksmaken min og min kjærlighet til Eurovision tenker på meg hvis de ser dette! Dette er og blir en klassiker for meg – og jeg får håp om at Finland fortsetter å sende det de har av bra musikk, for de har så veldig mye bra 🖤
1.
Italia
Måneskin
Zitti E Buoni
Det her er så deilig det. Italia er liksom det landet som alltid sender kvalitet. Når jeg så Sanremo i år så sto det tydelig mellom dette bidraget og en annen låt midt blant alle de 26 låtene for min del. Som fan av nasjonale finaler tenkte jeg at de mest sannsynlig sendte noe helt annet enn mine favoritter, slik det pleier å være, men når Måneskin vant kom jeg på – Italia velger jo alltid rett! Dette er alt jeg kan ønske meg. Okei, de slår ikke Hatari som fortsatt troner øverst over mine all time favoritter, men damn dette nærmer seg ass. Bare se og hør da. Fortsetter Eurovision sånn vet jeg ikke hva jeg gjør. Hvordan kan det blir bedre liksom?
Eurovision Squad 